Verbsystemet
Verbsystemet
Infinitiv: kjøpe |
Eksempler:
|
Noen verb tar infinitiv uten å å la (lar – lot – har latt): Jeg lar henne bli med meg på jobben. å få (får – fikk – har fått): Du får bli med meg, hvis du er snill. å tore/tørre (tør – turte – har turt): Jeg tør ikke bli med deg på rafting. |
Presens: kjøper |
|
Preteritum: kjøpte |
|
Perfektum (presens perfektum): har kjøpt |
|
Pluskvamperfektum (preteritum perfektum) brukes: hadde kjøpt |
|
1. futurum (presens futurum) brukes: skal kjøpe |
|
2. futurum (preteritum futurum perfektum): skal ha kjøpt |
|
1. kondisjonalis (preteritum futurum): skulle kjøpe |
Jeg skulle kjøpe en ny leilighet i fjor, men så mistet jeg jobben. Jeg skulle studere på universitetet, men så fikk jeg et godt jobbtilbud og takket ja til det. Jeg skulle si til henne alt jeg tenkte, men da jeg så henne ble det veldig vanskelig. Jeg klarte det ikke. Jeg skulle si til henne alt jeg tenkte. Heldigvis klarte jeg å uttrykke følelsene mine.
Her kombineres 1. kondisjonalis med preteritum. Vi kan bruke denne kombinasjonen både når det vi planlegger skjer – og når det ikke skjer. (Dette står i kontrast til 2. kondisjonalis. Da skjedde ikke det vi planla.) Vi bruker verbet “skulle” for å uttrykke dette, fordi dette verbet uttrykker det å ha en plan.
a) Vant jeg i lotto nå, skulle jeg gi pengene til en god sak. b) Fikk du tak i den katten i treet nå, ville jeg gi deg en stor premie. c) Tok du den sjansen som din far nå gir deg, ville du ikke angre senere. d) Ble du med meg på butikken nå, kunne jeg kjøpe de nye skoene til deg. Setningene ovenfor uttrykker det samme som disse setningene: a) Hvis jeg vinner i lotto nå, vil jeg gi pengene til en god sak. b) Hvis du får tak i den katten i treet nå, vil jeg gi deg en stor premie. c) Hvis du tar den sjansen som din far nå gir deg, vil du ikke angre senere. d) Hvis du blir med meg på butikken nå, kan jeg kjøpe de nye skoene til deg.
a) Skulle du komme på festen i morgen, får du møte mange hyggelige mennesker. b) Skulle du reise med meg til Spania, vil du få mange fine overraskelser. c) Skulle du finne på å gifte deg, vil livet ditt bli veldig annerledes. d) Skulle han tenke på å flytte fra hjemlandet, vil hans mor bli veldig trist. Her brukes hjelpeverbet ”å skulle”, og kombinasjonen er 1. kondisjonalis + 1. futurum. Vi kan også kombinere 1. kondisjonalis + presens: a) Skulle du komme på festen i morgen, møter du mange hyggelige mennesker. b) Skulle du reise med meg til Spania, får du mange fine overraskelser. c) Skulle du finne på å gifte deg, blir livet ditt veldig annerledes. d) Skulle han tenke på å flytte fra hjemlandet, blir hans mor veldig trist.
Du skulle gå oftere til tannlegen. Dessverre gjør du ikke det. Du burde tenke mer på dine nærmeste. Det er synd at du ikke gjør det. Du kunne være litt snillere mot din gamle, syke mor. Jeg er trist fordi du er så egoistisk. ”Ville” og ”måtte” passer ikke for å gi råd og anbefalinger i 1. kondisjonalis. Vi kombinerer 1. kondisjonalis + presens når vi gir råd og anbefalinger. |
2. kondisjonalis (preteritum futurum perfektum): skulle ha kjøpt |
Hadde jeg vært en ung og vakker kvinne, ville jeg ha funnet meg en ung og vakker mann. Hadde du spist litt mindre sjokolade, ville du ha vært en slank mann. Disse setningene kan referere til både fortiden og nåtiden.
Jeg skulle ha betalt de regningene for lenge siden, men jeg har framdeles ikke gjort det. Jeg skulle ha betalt de regningene for lenge siden, men jeg gjorde det ikke (den gangen jeg hadde muligheten til det). Jeg skulle ha besøkt min syke mor, men jeg har ikke hatt tid til det den siste uken. Jeg skulle ha besøkt min syke mor, men jeg fikk ikke anledning til det i går. Her kan vi altså bruke kombinasjonene: a) kondisjonalis + preteritum b) 2. kondisjonalis + perfektum Ofte sier vi ikke fortsettelsen på setningen, fordi det ligger innbakt i setningen at det ikke skjedde likevel: Jeg burde ha vært mer oppmerksom mot min far. Jeg skulle ha tenkt mer på min syke søster. Jeg kunne ha spist litt mindre. Jeg ville ha studert litt mer. Du måtte ha tenkt på konsekvensene litt tidligere.
Hvis jeg hadde vært deg, ville jeg begynt å studere igjen. … ville jeg begynt (uten ”ha”) er litt mer muntlig, og dere bør skrive: ville jeg ha begynt for å være sikker på at det blir riktig. Vi kan ikke ta bort ”ha” ved alle verb, og det kan være vanskelig å vite hvilke verb man kan ta bort ”ha” ved uten problemer. |