Progresjon
I kolonnen nedenfor kalt “Ny grammatikk” nevnes bare de grammatiske temaene som er nye. For øvrig repeteres alle de nevnte temaene underveis. Denne repetisjonen er ikke listet opp, i den hensikt at man tydeligere kan se hva som er nytt for hver leksjon.
Fra leksjon 51 til leksjon 64 er det få eller ingen nye grammatiske tema. Men vanskelighetsgraden på oppgavene er likevel stigende. Studentene får mulighet til å repetere tidligere gjennomgått grammatikk og vise at de forstår den og kan bruke den i praksis.
I gjennomgangen av grammatikken henvises det til grammatikkdelen bak i Nå begynner vi! grunnbok. Merk også at denne grammatikkdelen foreligger i mer fyldig utgave på nettsiden under “Grammatikk”. Denne grammatikken kan fritt lastes ned og printes ut.
| Leksjon: | Ny grammatikk: | Vokabular/ språkhandlinger/tema: |
| 1. Hei! | Personlige pronomen. Plassering av ikke i helsetning. Hvor og hvem. Spørsmål med spørreord. Spørsmål med verbet først. | Presentasjon. Noen yrker. Noen land / nasjonaliteter. |
| 2. Presentasjon av familien til Johanne | Verb i presens. Regelrette substantiv i ubestemt form entall og flertall. | Mer om presentasjon. Yrker og gå på skole/gå i barnehage. |
| 3. En vanlig dag | Må og skal + verb i infinitiv Litt, ganske/nokså, veldig godt. | Klokka (både med tall og skrevet med bokstaver). (Klokka blir gjennomgått mer i leksjon 14 i arbeidsboka og leksjon 19 i grunnboka.) Hverdagsrutiner på morgenen. |
| 4. En normal ettermiddag | Verb plass to. Setninger som starter med først, så, i dag, klokka kvart på fire, etter middagen, etterpå. | Hverdagsrutiner på ettermiddagen og kvelden. |
| 5. Ekteparet Alfaro spiser meksikansk middag | Ingen nye tema. Bare repetisjon av tidligere tema. | Å spise middag. Mat. |
| 6. Kveldsmat hos familien Dalilah | Imperativ. | Når familien samler seg rundt bordet. Bordskikk. |
| 7. Johanne har ingenting å ha på seg | Adjektiv i ubestemt form flertall. Eiendomspronomen (min/mi/mitt/mine, din/di/ditt/dine) | Klær. Til ettertanke: I Norge har man mange klær / velstand (uten at man kanskje tenker over det) |
| 8. Leiligheten til Melissa og Petter | Tidsuttrykk. Subjektspronomen (den, det, de) og objektspronomen (henne, ham, den, det, dem) | Rom i leilighet. Innbo. Nordmenns forhold til bolig. |
| 9. Å spise sunt og riktig | Eiendomspronomen (hennes, hans). Genitiv. Påpekende pronomen (denne, den, dette, det, disse, de). Bestemt form av substantivet (denne kvelden). | Å spise sunt. Til ettertanke: Hvorfor kaster vi så mye mat? Kaster du mat? |
| 10. På treningssenteret | Eiendomspronomen (de tidligere nevnte + deres). Adjektiv i ubestemt form. | Å trene. Til ettertanke: Hvorfor er det så vanskelig å trene (slik man kanskje ønsker)? |
| 11. Dåp og konfirmasjon i Den norske kirke | Spørreord: Hvilken, hvilket, hvilke. Også – ikke heller. | Kristendommen – Norges offisielle religion. Religionsfrihet. Tradisjoner og ritualer i Den norske kirke. Til ettertanke: Mange står registrert i Den norske kirke, uten å være aktive kirkegjengere. Hvorfor? |
| 12. Melissa og Petter gifter seg | Refleksive verb. Substantiv i bestemt og ubestemt form, entall og flertall. (Dette skjemaet kan godt ha blitt presentert før, men det kommer første gangen i arbeidsboka nå.) | Bryllup. Å gifte seg og kjenne nerver. |
| 13. I begravelse | To verb i preteritum: var og ble. Preteritum behandles ikke som tema før i leksjon 20. Men disse to verbene kommer her som en liten forsmak. | Begravelse og tradisjoner rundt begravelse. Nordmenns forhold til døden. |
| 14. På tur i skogen | Datoer og årstall. Klokka. Å synes − å tro. Adverb. | Å gå på tur i skogen. Nordmenns forhold til naturen. |
| 15. På litteraturgruppe | S-verb. Mange, mye. Å uttrykke ½. Adjektiv som slutter på -el, -en og -er i entall og flertall. | Å lese. Romaner, noveller, dikt, aviser, teater. Til ettertanke: Vi har mange hjelpemidler, men stadig mindre tid (til for eksempel å lese). Er det nyttig/viktig å lese, eller er det like bra å se film eller surfe på nettet? |
| 16. På fotballtrening | Hver, hvert. Adjektiv eller adverb? | Fritidsaktiviteter: å spille fotball. Til ettertanke: Hvor mange aktiviteter skal barn ha? Har de for mange aktiviteter? Hvordan var dette før? |
| 17. I grønnsaksbutikken | Setninger med fordi. | Grønnsaker. Vekt og mål. Nordmenns forhold til mat fra utlandet. |
| 18. Hector på jobbintervju | Indirekte tale: setninger med spør om og sier at. Gradbøyning av adjektiv. | Å søke jobb. CV (kun overflatisk behandlet). |
| 19. Hva er klokka? | Stedsadverb (hjem, hjemme, etc.) | Aktiviteter i løpet av en vanlig dag. Til ettertanke: Nordmenns forhold til tid / klokka. |
| 20. Å reise kollektivt | Preteritum (både regelrette og uregelrette). Substantiv i ubestemt form flertall (flere kategorier). (Nå vil det være nyttig å bruke grammatikken aktivt, hvor substantivene presenteres i ulike grupper etter bøyningsform.) Tidsadverb. | Å reise kollektivt. Å komme forsinket / å være presis. Nordmenns forhold til hva det betyr ”å være presis”. |
| 21. Transportsystemet i Oslo | Ingen nye tema. | Transportsystemet i Oslo. Til ettertanke: Hvorfor kjøre kollektivt? Bør det koste mindre å kjøre kollektivt? |
| 22. Å stå i bilkø | Eiendomspronomen (de som er nevnt tidligere + vår/vårt/våre). | Stress i moderne storbyer. Å være gravid / ultralyd. Til ettertanke: Er storbyer stressende eller sjarmerende? |
| 23. Årstidene | Refleksive eiendomspronomen (sin/si/sitt/sine). Fordi – derfor. Selv om – likevel. | Årstidene. Hva er spesielt for hver årstid? Om nordmenn og hvordan klimaet (kanskje) påvirker dem. (Til ettertanke: trenger man å forstå alle ordene man leser i en tekst?) |
| 24. Samtale om været | Perfektum. | Å vente på bussen og nordmenns oppførsel i en slik situasjon. Typisk dialog mellom ukjente. Nordmenns oppførsel på bussen. |
| 25. Othilie i barnehagen | Både – og / enten – eller / verken – eller. | Typisk dagsprogram i barnehage. Til ettertanke: Er det best å ha barna i barnehage eller hjemme? |
| 26. Å søke lån i banken | All/alt/alle. | Å søke lån i banken. Til ettertanke: Sosiale forskjeller i Norge (ikke alle har råd til egen leilighet / eget hus). |
| 27. Kommunikasjon med hjemlandet og å sende pakker | Ingen nye tema. | Å bruke Skype. Å kommunisere med hjemlandet. Å sende pakker. |
| 28. Norgeskartet | Adjektiv i bestemt form. | Norgeskartet. Grenser. Fjell, daler, isbreer. Midnattssol. Fylker. |
| 29. Melissa på norskkurs | Eiendomspronomen (alle blandet sammen for første gang). At-setninger med ikke. | Å gå på norskkurs. Til ettertanke: Om å føle seg som ”et barn” når man lærer et nytt språk. |
| 30. Fag og rutiner på skolen | Ingen nye tema. | Å begynne på skolen/gå på skolen. Tur en gang i uka: ”Ut på tur, aldri sur” (norsk mentalitet). Skolen er gratis. |
| 31. Melissas utdanning og ønsker for framtiden | Pluskvamperfektum. | Framtidsplaner i Norge som utlending. Frustrasjon i et nytt land. Hjemlengsel. |
| 32. Forholdet til læreren | Adjektiv med artikkel. Å være glad i, å være glad, å være glad for, å glede seg til. Adjektivet liten. Egen, eget, egne. | Forholdet til læreren for elever / studenter i Norge. Tilbakeblikk på hvordan dette var før i Norge. |
| 33. Emilios jobb som assistent | Man eller mann? | Å jobbe på en videregående skole som assistent. Å gjøre seg forstått − selv om grammatikken ikke er perfekt. |
| 34. Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise | Å ha lyst på / å ha lyst til. | Yrker. Framtidsdrømmer. |
| 35. Hans forteller om jobben som sosionom | Adjektivet annen. | Å jobbe i sosialomsorg i Norge. Separasjon og skilsmisse. Megling. |
| 36. Reza forteller om sin arbeidserfaring | Hvis-setninger (med hvis-setningen både foran og bak). | Integrasjonsprosess i Norge. |
| 37. Hectors ønske om arbeid i Norge | Å uttrykke framtid: Å komme til å … Sanseverbene (å høre, å se, å lukte, å smake, å føle) | Å vente på svar på jobbsøknad. Å forsøke å forstå systemet i det nye landet. |
| 38. Petters familie | Familieord med uregelrett bøyning. | Slektstreff. Holdninger, fordommer og stereotypier mellom nordmenn og utlendinger. Nordmenns forhold til familie og familieselskap. |
| 39. Samlivsformer | Ingen nye tema. | Ulike samlivsformer. |
| 40. Personlig økonomi | Sammensatte substantiv. | Personlig økonomi. Budsjett. |
| 41. Joseph hos legen | Refleksive pronomen eller objektspronomen (begge deler har vært presentert før, men ikke sammen). | Asylsøkere og helse. Asylsøkeres rettigheter. Asylsøkeres frustrasjon. |
| 42. Religioner i Norge | Litt, lite eller få? Tall og mengder (Hvor + adjektiv / adverb). Noe eller noen? | Kongens rolle. Stortingets rolle. Human-Etisk Forbund. Verdensreligioner i Norge. RLE (Religion, livssyn og etikk, 2008). |
| 43. Emilio forteller om tradisjoner | Tidsuttrykk: om våren / i vår / til våren. | Nordmenns forhold til tradisjoner, sett gjennom Emilios øyne. |
| 44. Hector om skikk og bruk i Norge | Ingen nye tema. | Mer om tradisjoner i Norge, sett gjennom Hectors øyne. |
| 45. Elina om fritid | Ordstilling i leddsetninger og helsetninger (vanskeligere enn tidligere; med større krav til selvstendig tenkning). Tidsuttrykk: I to dager, om to dager, For to dager siden. Framtid: Jeg skal + verb i infinitiv (framtid er behandlet i leksjon 3, men nå er det/kan det være tid for å fokusere litt på forskjellene mellom skal og vil + verb). (Skal brukes om framtid og plan.) | Fritid. Fritid man har til rådighet som single og som gift / samboer. |
| 46. Utviklingssamtale | Hjem, hjemme, hjemmet. Som-setninger. | Utviklingssamtale. |
| 47. Å gjøre lekser | Modale hjelpeverb: Hva betyr hjelpeverbet? | Å gjøre lekser. Familiesituasjon: hvordan få tid til alt? |
| 48. Elina møter en mann på påskefjellet | Eiendomspronomen og substantiv sammen: min stol – stolen min. | Påskefjellet: systemet med Turistforeningens hytter. Nordmenns forhold til å gå i fjellet i påska. Standarden på hyttene. Skikker og tradisjoner i påska. |
| 49. 17. mai hos Reza og Heidi | Å legge eller å ligge? | Kan utlendinger gå med bunad på 17. mai? Tradisjoner og skikker på 17. mai. |
| 50. Josephs julaften | Å sette eller å sitte? | Skikker og tradisjoner på julaften i Norge. Ikke alle feirer jul på samme måte … |
| 51. Værmelding − og noen fakta om Norge | Himmelretningene. Å hilse til, å hilse fra, å hilse på. | Værmelding. Vær. Noen offisielle fakta om Norge. |
| 52. Elina chatter og sender sms og e-post | Ordstilling i helsetning, plassering av ikke (mer avansert/selvstendig enn tidligere). | Ulike former for kommunikasjon. |
| 53. Global oppvarming | Måtesadverb. | Global oppvarming. Søppelsortering. Til ettertanke: Hva kan det enkelte mennesket bidra med? |
| 54. Kjenner du dette? | Mer om indirekte tale: Jeg reiser meg fra stolen min > Han reiser seg fra stolen sin. | Bibliotek. Idrettsklubber. Kor. Frivilligsentralen. Natteravnene. Loppemarked. NB. Det står en liten feil i denne teksten. Lånekort er gratis (det koster ikke tjue – tretti kroner). J |
| 55. Heidi forteller om undervisningsdagen | Ingen nye tema. | Å jobbe i videregående skole. Utfordringer og gleder ved det å være lærer. |
| 56. Johanne og Ernesto snakker sammen om skolen | Å ha eller å være? | Hva er gøyest/Hva er kjedeligst på skolen? Barns holdning til skolen. |
| 57. Heidi forteller om arbeidsmåter på skolen | Ingen nye tema. | Arbeidsmåter når man går på skolen / studerer. |
| 58. Johanne forteller om utdannelse og jobb | Ingen nye tema. | Eksempel på veien fram fra å være student til å gå inn i yrkeslivet. |
| 59. Petter forteller om utdannelse og jobb | Mens, snart, siden. | Eksempel på veien fram fra å være student til å gå inn i yrkeslivet. |
| 60. Joseph sitt tidligere liv | Preteritum eller perfektum? | En asylsøkers fortid. Livet på et asylmottak. |
| 61. Randis arbeid som psykolog | Ingen nye tema. | Å jobbe som psykolog. Om å forholde seg til egne problemer / egen fortid. Norge trenger helsepersonell. |
| 62. Elina søker jobb | Ingen nye tema. | Om å søke jobb. Jobbintervju. |
| 63. Hvordan kan du skrive en god CV? | Ingen nye tema. | Om å skrive en god CV. |
| 64. Takk for denne gang! | Å bo eller å leve? | Hva har skjedd i det siste med Trollmors venner? Kan du nå fortelle om Trollmors venner på norsk? |