Sett inn ordene i riktig form. Lag riktig ordstilling.

Her kommer noen av oppgavene du kan finne i oppgave 8.1 (i Norsk for deg: Grammatikkoppgaver). Du vil finne kommentarer og forklaringer til oppgavene, slik du kan finne det på video på alle nettkursene til Cecilie.

8.1 Sett inn ordene i riktig tid/form og lag riktig ordstilling.

1. Planene hun på den tiden (sette) ___ opp, (bli – dristig – stadig) ___.

Svar: satte – ble stadig dristigere

Kommentar: Vi må bruke “satte” i preteritum fordi det står “på den tiden”. “På den tiden” er et bestemt tidsuttrykk, og da må vi bruke preteritum. “Å sette” er et uregelrett verb: å sette – setter – satte – har satt. Ettersom “satte” står i preteritum, må vi fortsette å bruke preteritum. Derfor skriver vi “ble”. Vi må bruke “stadig dristigere” fordi vi må gradbøye adjektivet i komparativ sammen med “stadig”. “Stadig” betyr i denne sammenhengen: hele tiden litt mer …

2. Hun hadde følt den (fruktesløs – vrede) ___ noensinne, det (forgjeves – raseri) ___ man kunne tenke seg.

Svar: mest fruktesløse vrede – mest forgjeves raseri

Kommentar: Her må vi bruke superlativformen av adjektivet i begge tilfellene. Grunnene til det er adverbet “noensinne” i den første setningen og ordene “man kunne tenke seg” i den andre setningen. Her forstår vi at vi skal beskrive noe som er “maks” i en situasjon. Da må vi bruke superlativ. Vi må også bruke bestemt form fordi det står “den” og “det”. Vi må bruke “mest” fordi adjektiv på -s ikke kan bøyes med -ere og -est. (Vi kan ikke si: *den fruktesløseste vrede” – fordi adjektivet “fruktesløs” slutter på -s.)

“Fruktesløs” betyr “som ikke nytter”.

“Forgjeves” får ikke -e i bestemt form. Dette ordet følger ikke regelen for -e i bestemt form. Det gjelder de fleste adjektiv på -s. Et annet eksempel er “felles”: Det felles måltidet de spiste, var helt suverent (ikke: *det fellese måltidet …).

På nettkursene til Cecilie får du vite “alt mulig” om det norske språket.