Ulv: Lær norsk på A1-nivå (Dokument)

© Pachamama Frivillig! – skrevet av Cecilie Lønn. Støtt gjerne frivillighetsprosjektet: Vipps: 907253

Alle dokumentene jeg skriver, har navnet på et dyr som finnes i den norske skogen. Reinsdyret er et sterkt dyr som tåler å leve høyt til fjells, også om vinteren. Reinsdyret (eller: reinen) er et dyr som lever i flokk. En flokk er en gruppe dyr. Reinsdyret vil altså ikke leve alene. Reinen kan bevege seg over store avstander hele året.

Alle dokumentene er åpne og gratis. På denne nettsiden finner du gratis læremateriell på alle nivåer i norsk: A1, A2, B1, B2, C1 og C2. Om du har spørsmål, kan du sende en melding til meg på denne e-posten: [email protected]. Det er jeg, Cecilie, som har skrevet og laget det materiellet du finner på nettsiden.

NESTE SIDE: De viktigste kategoriene med regelrette substantiv. I Video om dette temaet.

Regelrette substantiv

Her ser du de viktigste kategoriene med regelrette substantiv. Det er viktig å bruke tid på å lære seg hvordan de regelrette substantivene bøyes.

Time 1: Her er timen om substantiv (for Cecilies norsk-medlemmer)

Kommentarer til kategoriene med substantiv

• Hva er et substantiv? Svar: Det er en ting. Vi kan sette en, ei, et foran substantiv. Du må lære for hvert ord om det er en, ei, et. En = maskulin (m), ei = feminin (f)), et = nøytrum (n). Substantiv bøyes i entall og flertall og i bestemt og ubestemt form.
• Om kategori 1: Det gjelder å forstå at man har en base (ubest. form entall) – og så legger man til endelsene: bil+en / bil+er / bil+ene. Ikke alle forstår dette. Om du ikke forstår at du skal legge til endelsen, blir det kaos framover. Derfor er dette viktig.
• Om kategori 2: Den feilen dere ofte gjør her, er at dere sier: Dette er *mi jenta / *mi kona. Det er feil. Hvorfor? Svar: Eiendomspronomen + substantiv i ubestemt form: mi jente.
• Om kategori 3: Denne kategorien er annerledes. Mange yrker ender på -er. Når ordet er langt, blir det ofte vanskelig å bøye riktig: en elektriker – elektrikerEN – elektrikerE – elektrikerNE. Om dette er vanskelig å forstå, er det fordi du ikke forstår dette: Du skal legge til endelsen til basisordet. Hva er «basisordet»? Det er ubestemt form entall.
• Om kategori 4: Substantiv i intetkjønn med en stavelse (et «klapp») er likt i entall og flertall ubestemt form. Her gjør dere en del feil. Dere sier: border*, *huser.
• NB: Vi bruker aldri -t i ubestemt form entall: huse(t), borde(t), karte(t)
• Om kategori 5: Substantiv som ender på -el, mister en konsonant og en -e i flertall: sykler (ikke: *sykkeler).
• Om kategori 6: Et substantiv kan lages av adjektiv. Vi sier: en ung, en gammel, en blind, en ansatt. Dette er egentlig adjektiv, men vi bruker adjektivene som substantiv (substantiverte adjektiv). Disse substantivene bøyes annerledes. En vanlig feil dere gjør, er slik: en ansatt – *ansatten – *ansatter – *ansattene. Det er feil.
• Om kategori 7: Det er mange ord som bare bøyes i entall (og ikke i flertall). Dere sier ofte: *mange informasjoner. Det er feil fordi «informasjon» ikke bøyes i flertall. Når et ord ikke bøyes i flertall, må vi bruke «mye»: mye informasjon, mye kaffe, mye musikk, mye mat, mye kaos, mye hat.
• Om kategori 8: Selv om dette er et maskulint substantiv, heter det: «ting» i flertall (ikke: *tinger). Noen ord er slik. For eksempel: sko, mus, is. Hvorfor er «slips» ikke i kategori 8?

NESTE SIDE: De viktigste uregelrette substantivene.

De viktigste uregelrette substantivene

Spørsmål: Hvorfor er et substantiv uregelrett? Svar: Det er fordi det ikke er i noen av de andre kategoriene vi har sett på – og fordi det er vokalskifte: natt – nEtter / strand – strEnder, etc.

NESTE SIDE: Sett inn substantivene i riktig form (med svar på oppgaven).

Oppgave 1: Sett inn substantivene i riktig form

• Hvor mange (murer) _______ jobber i dag?
• To av (lærer) _________ er syke.
• To (elektriker) ______ kan ikke jobbe i dag.
• Regler:
• mange + ubestemt form flertall
• mengde + av + bestemt form
• mengde + ubestemt form
• Har du mange (bok) ______ i (sekk) ______ din
• Nei, i min (sekk) _____ ligger det ingen (bok) ________.
• Regler:
• bestemt form + possessivt pronomen: kona mi, sekken din (ikke: *din sekken)
• possessivt pronomen + ubestemt form: vår datter (ikke: *vår dattera, *mi kona)
• etter “ingen” kan vi bruke både entall og flertall – i ubestemt form
• Denne (dag) _________ vil jeg huske lenge.
• Dette (tre) _____ er så fint.
• Disse (sko) ________ vil jeg kjøpe.
• Regler:
• Etter denne/dette får vi bestemt form entall.
• Etter disse får vi bestemt form flertall.
• NB: Det finnes noen unntak, for vi kan si: Dette tre er det fineste jeg har sett. (Men slik er det bare av og til – og det trenger du ikke å tenke på nå på A2-nivå.)
• Spørsmål: Hva er forskjellen på denne/dette/disse og den/det/de?
• Den/det/de: brukes når vi snakker om noe som er nær oss.
• Denne/dette/disse: brukes når vi snakker om noe som er langt borte / litt langt borte.
• Spørsmål: Må vi bruke den/det/de/denne/dette/disse når substantivet er i bestemt form? Må vi si: Denne sekken er min. Eller kan vi si: Sekken er min.? Svar: Vi trenger ikke å si «denne». Vi kan si: Sekken er min. Vi bruker bare «Denne sekken er min» når vi vil være veldig konkrete – eller når vi peker på noe med fingeren.
• Forvirring: Noen ganger tror dere vi må si «Denne sekken er min» – men da blander dere sammen med bruk av adjektiv. Vi må si: Denne gamle sekken er min. Sammen med substantiv og adjektiv må vi bruke «denne». (Men dette skal vi jobbe med senere.)

Svar: murere – lærerne – elektrikere – bøker – sekken – sekk – bok/bøker – dagen – treet – skoene

NESTE SIDE: Hovedmønster for bøyning av adjektiv i ubestemt og bestemt form. I Video om dette.

Hovedmønster for bøyning av adjektiv i ubestemt og bestemt form