- Jeg er født og oppvokst i Norge.
- Jeg ble født i Oslo.
- Har har vokst opp i Norge.
- Jeg vokste opp i Stavanger, men nå bor jeg i Tromsø.
- Leiligheten min ligger i Oslo.
- Det tar 20 minutter å dra til jobb.
- Jeg tar av meg jakka når jeg kommer inn. Jeg tar på meg jakka når jeg går ut.
- Skal du ta buss eller trikk til kurset?
- Ikke ta boka mi!
- Skal vi ta en kopp kaffe sammen?
- Hva er forskjellen på kaffe og kafé?
- Denne boka tilhører meg.
- Tøyen bydel tilhører Gamle Oslo.
- Jeg føler tilhørighet i Oslo. Jeg identifiserer meg med livet i Oslo.
- Per Kristians far heter Torbjørn. (Pass på uttalen av heter. Det skal være lang -e.)
- Hva heter du? (Husker du å uttale lang -e her?)
- Et tettsted er mindre enn ei bygd. En by er større enn et tettsted og ei bygd.
- Vi gradbøyer adjektiv når vi skal sammenligne noe. Liten er uregelrettt: liten – mindre -minst.
- Stor er et uregelrett adjektiv: stor – større – størst
- En innflytter bøyes slik: en innflytter – innflytteren – innflyttere – innflytterne
- Kan du bøye disse ordene? De bøyes på samme måte som innflytter:
- lærer – innvandrer – amerikaner – murer – inder – indianer – elektriker
- Jeg føler meg = et refleksivt verb. Slik bøyes de refleksive verbene:
- Jeg føler meg – du føler deg – han/hun føler seg – vi føler oss – dere føler dere – de føler seg
- Vi sier: Jeg liker godt (ikke: Jeg liker mye*).
- Jeg har bodd i Norge i to år = riktig setning. (Ikke: Jeg bor i Norge i to år.*)
- en kamerat = brukt mellom gutter / menn
- en venn = brukt når man snakker om gutter/menn – eller begge deler (damer og menn)
- en venninne = brukt om jenter/damer
- hver dag = 7 dager i uka
- en hverdag = en normal dag (5 dager i uka)
- Hva tenker du på? = Hvilke tanker har du i hodet?
- Hva tenker du om dette? = Hva mener du om dette?
- Til høsten brukes om framtid: Hva skal du gjøre til høsten?
- I høst brukes om den tiden som er nå: I høst vil jeg studere filosofi (denne høsten).
- Om høsten / På høsten brukes om det vi gjør vanligvis: Hva liker du å gjøre om høsten?
- I ettermiddag = i dag / denne dagen vi har nå
- Om ettermiddagen = vanligvis på ettermiddagene
- Vi kan ikke si: Jeg skal tilbake hjem.* Det er feil. Vi må si: Jeg skal hjem – eller: Jeg skal tilbake.
- Bruk av hjemmefra: Jeg går hjemmefra klokka åtte hver morgen. Jeg jobber hjemmefra.
- Vi går på tur i skogen. Det er fint. Da er vi ute.
- Nå er det din tur. = Nå er det du som skal gjøre noe. Er det min tur nå?
- Husarbeid = å vaske opp, å støvsuge, å rydde, etc.
- Lekser = oppgaver du skal gjøre hjemme (ikke på skolen). (Det heter ikke hjemmearbeid. Det heter lekser.)
- En leksjon = et kapittel i en bok. Når du går på et kurs, er du ikke med på en leksjon. Du er med på en time.
- En time = geografitime, engelsktime, gymtime, etc. (Vi sier ikke: Jeg har klasse nå, men: Jeg har time nå.)
- En klasse = den gruppen / de personene du studerer sammen med. Vi har ikke klasse, for vi er med i klasse (og det betyr at vi er sammen med forskjellige mennesker i en gruppe).
- Vi sier ikke: Jeg sitter hjemme og lærer norsk, men: Jeg sitter hjemme og studerer norsk.
- Å lære er den prosessen som skjer i hodet ditt når du studerer …
- En lærer underviser, og da lærer studentene.
- En elev går på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. En student går på universitet eller høyskole. En person som går på kurs, er en deltaker.
Pass på uttalen av disse ordene:
du – besøke – minutt – noen – livet – huset – skole – gikk – ungdomsskole – å møtes – en måte – å måtte – fornøyd – gutt – utfordrende – å gjøre – også – krangle – i nærheten – Tøyen – søt
NESTE SIDE: Ord med motsatt betydning I Hvilket kjønn har ordene i teksten?