Viktige ting å lære i “1. Per Kristian på Tøyen”

Viktige ting å lære i «1 Per Kristian på Tøyen»

  • Jeg er født og oppvokst i Norge.
  • Jeg ble født i Oslo.
  • Har har vokst opp i Norge.
  • Jeg vokste opp i Stavanger, men nå bor jeg i Tromsø.
  • Leiligheten min ligger i Oslo.
  • Det tar 20 minutter å dra til jobb.
  • Jeg tar av meg jakka når jeg kommer inn. Jeg tar på meg jakka når jeg går ut.
  • Skal du ta buss eller trikk til kurset?
  • Ikke ta boka mi!
  • Skal vi ta en kopp kaffe sammen?
  • Hva er forskjellen på kaffe og kafé?
  • Denne boka tilhører meg.
  • Tøyen bydel tilhører Gamle Oslo.
  • Jeg føler tilhørighet i Oslo. Jeg identifiserer meg med livet i Oslo.
  • Per Kristians far heter Torbjørn. (Pass på uttalen av heter. Det skal være lang -e.)
  • Hva heter du? (Husker du å uttale lang -e her?)
  • Et tettsted er mindre enn ei bygd. En by er større enn et tettsted og ei bygd.
  • Vi gradbøyer adjektiv når vi skal sammenligne noe. Liten er uregelrettt: liten – mindre -minst.
  • Stor er et uregelrett adjektiv: stor – større – størst
  • En innflytter bøyes slik: en innflytter – innflytteren – innflytter– innflytterne
  • Kan du bøye disse ordene? De bøyes på samme måte som innflytter:
  • lærer – innvandrer – amerikaner – murer – inder – indianer – elektriker
  • Jeg føler meg = et refleksivt verb. Slik bøyes de refleksive verbene:
  • Jeg føler meg – du føler deg – han/hun føler seg – vi føler oss – dere føler dere – de føler seg
  • Vi sier: Jeg liker godt (ikke: Jeg liker mye*).
  • Jeg har bodd i Norge i to år = riktig setning. (Ikke: Jeg bor i Norge i to år.*)
  • en kamerat = brukt mellom gutter / menn
  • en venn = brukt når man snakker om gutter/menn – eller begge deler (damer og menn)
  • en venninne = brukt om jenter/damer
  • hver dag = 7 dager i uka
  • en hverdag = en normal dag (5 dager i uka)
  • Hva tenker du ? = Hvilke tanker har du i hodet?
  • Hva tenker du om dette? = Hva mener du om dette?
  • Til høsten brukes om framtid: Hva skal du gjøre til høsten?
  • I høst brukes om den tiden som er nå: I høst vil jeg studere filosofi (denne høsten).
  • Om høsten / På høsten brukes om det vi gjør vanligvis: Hva liker du å gjøre om høsten?
  • I ettermiddag = i dag / denne dagen vi har nå
  • Om ettermiddagen = vanligvis på ettermiddagene
  • Vi kan ikke si: Jeg skal tilbake hjem.* Det er feil. Vi må si: Jeg skal hjem – eller: Jeg skal tilbake.
  • Bruk av hjemmefra: Jeg går hjemmefra klokka åtte hver morgen. Jeg jobber hjemmefra.
  • Vi går på tur i skogen. Det er fint. Da er vi ute.
  • Nå er det din tur. = Nå er det du som skal gjøre noe. Er det min tur nå?
  • Husarbeid = å vaske opp, å støvsuge, å rydde, etc.
  • Lekser = oppgaver du skal gjøre hjemme (ikke på skolen). (Det heter ikke hjemmearbeid. Det heter lekser.)
  • En leksjon = et kapittel i en bok. Når du går på et kurs, er du ikke med på en leksjon. Du er med på en time.
  • En time = geografitime, engelsktime, gymtime, etc. (Vi sier ikke: Jeg har klasse nå, men: Jeg har time nå.)
  • En klasse = den gruppen / de personene du studerer sammen med. Vi har ikke klasse, for vi er med i klasse (og det betyr at vi er sammen med forskjellige mennesker i en gruppe).
  • Vi sier ikke: Jeg sitter hjemme og lærer norsk, men: Jeg sitter hjemme og studerer norsk.
  • Å lære er den prosessen som skjer i hodet ditt når du studerer …
  • En lærer underviser, og da lærer studentene.
  • En elev går på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. En student går på universitet eller høyskole. En person som går på kurs, er en deltaker.

Pass på uttalen av disse ordene:

du – besøke – minutt – noen – livet – huset – skole – gikk – ungdomsskole – å møtes – en måte – å måtte – fornøyd – gutt – utfordrende – å gjøre – også – krangle – i nærheten – Tøyen – søt

NESTE SIDE: Ord med motsatt betydning I Hvilket kjønn har ordene i teksten?

Norskportal.no
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse. Ved å bruke vårt nettsted godtar du vår bruk av cookies. Les mer om våre informasjonskapsler