Nå er de høytidsstemte juledagene over, og hverdagen er i full gang. Bjørg har kastet juletreet for lengst, og julepynten er lagt i esker og stuet bort på loftet. I julehøytiden ønsket alle at snøen skulle dale ned, men da var det bare sludd. Nå ønsker egentlig alle at det ikke skal være snø og at våren skal komme raskt. Men selvfølgelig kommer det store snøfallet nettopp nå – når julen er over. Slik er det ofte.
Bjørg sitter i godstolen sin foran peisen – med tøfler og inntullet i et pledd. Hun må fyre jevnt for å holde varmen der inne, for nå har gradestokken krøpet nedover mot 25 minusgrader. Gården til Bjørg ligger i innlandet, og der er vintrene strengere enn langs kysten. Likevel er det mange år siden kulda harhatt et så stramt grep i det området. Nå har kuldeperioden vart i over to uker, og det går hardt utover veden. Bjørg er glad for de ekstra vedsekkene som Odd kom med på tampen av juleferien. Odd har også sagt at han skal svippe innom med et par ekstra sekker til uka, men veden må hun likevel hente selv i vedskjulet. Vinden uler utenfor vinduene, og det har allerede begynt å mørkne. Bjørg er ikke spesielt lysten på å gå ut nå, men det er bare to kubber igjen i vedkorga. Hun må ut i bua, for ellers blir det en iskald natt. Mer enn fire-fem kubber orker hun ikke hente nå, og hun tenker å være kjapp. Hun slenger over seg en gammel strikkejakke som henger på knaggen i gangen, og hun lar være å skifte sko. Bjørg glemmer å tenke på at tøflene er glatte og at den hardtrampede snøen har frosset til is. I vindfanget blir hun stående et par sekunder mens hun lytter til vinden som suser rundt henne. Snøfnugg danser i lufta og slår henne i ansiktet. Kulden trenger gjennom marg og bein, og Bjørg vil skynde seg. Hun tar et par lange steg over tunet inn mot utstyrsboden. Det vesle lyset fra bislaget lyser bare et par meter, og snart kan Bjørg nesten ikke se noe framfor seg. Uff, dette var visst ikke en god idé, tenker Bjørg – og mer får hun ikke tenkt før foten mister taket. Bjørg sklir med begge beina bakover. Kroppen løfter seg og faller ned, rett mot den harde isen. Hun havner på rompaog på ryggen. Auuu, hyler Bjørg, før bakhodet også slenges i bakken. Hun kjenner en ilende smerte i halebeinet. Det synger i hodet … Hun vil reise seg. Kulden mot kroppen og hendene svir, og det gjør fryktelig vondt. Men da hun vil reise seg opp ved hjelp av hendene, skriker hun høyt. Smerten i halebeinet er forferdelig. Hun klarer ikke å bevege seg en centimeter – verken hit eller dit. Hun kommer seg rett og slett ikke opp. Her ligger hun – alene i mørket. Ingen andre er i huset, for hun bor jo alene. Odd er flere kilometer unna, og hos naboene er lysene slukket. Om hun roper, vil nok ingen høre henne på grunn av den sterke vinden. Opp hit kommer det nesten aldri besøk, og det er jo ingen som vil gå omkring ute nå i dette uværet om det ikke er høyst nødvendig. Helt alene ligger Bjørg nå på tunet sitt i mørket i 25 minusgrader – helt ute av stand til å bevege seg … Hva skal hun gjøre? Hva vil skje med henne nå?
høytidsstemt (adj.): en høytid er en religiøs feiring i Norge. De norske høytidene er: påske, nasjonaldagen 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, pinse, sankthansaften, jul og julaften og nyttårsaften. Når man er høyttidsstemt, føler man en atmosfære av høytid. Adjektivet stemt er i ordfamilie med substantivet stemning.
eske (m/f): liten kasse, boks, kartong
stue (v1) bort: stable tett, presse sammen og lagre på et sted
dale (v2) ned: falle lett og sakte
sludd (n): blanding av regn og snø
sludder (n): tullprat; usant snakk
tulle (v1) inn: pakke inn; legge noe rundt noe eller noen
tulle (v1): tøyse
pledd (n): tykt (og ofte mykt) teppe til å varme seg
gradestokk (m): temperaturmåler
krype nedover: bevege seg på alle fire og dra kroppen bortover – men her i teksten betyr krype nedover at det blir kaldere.
streng (adj.): når streng brukes om en person, betyr det at personen er litt sint og kravstor; når klimaet er strengt, betyr det at det er kaldt og tøffe værforhold
ha et stramt grep: kontrollere; holde styringen med
vare (v2): dette verbet brukes om tid / om hvor lang tid noe tar; det må ikke blandes sammen med å være
det går utover noe: det får negative konsekvenser
ved (m): tre som er hogget i biter (til å fyre i ovnen med); vi har også adverbet ved – som betyr i nærheten, inntil
på tampen av: på slutten av noe; en tamp betyr også en ende, en slutt – og vi har en lek som heter «Tampen brenner»
svippe (v1) innom: komme innom til noen for å levere noe (når man likevel skal kjøre den samme veien); når man stikker innom noen, er det ofte for å komme på et kort besøk
til uka: i neste uke/uka som kommer
vedskjul (n): et lite «hus» der man oppbevarer ved
ule (v2): hyle; tute (slik ulven gjør)
mørkne (v1): bli mørkt – og lysne betyr å bli lyst
være lysten på: ha lyst på
kubbe (m): ved
vedkorg (f/m): korg/kurv der man kan oppbevare veden
bu (f/m): lite, enkelt hus – eller noe som ser ut som et vedskjul
kjapp (adj.): rask; kvikk
knagg (m): vi henger klær og håndklær på en knagg
la være: ikke gjøre
hardtrampet (adj.): når man har gått tungt og ofte på et sted, har stedet blitt hardtrampet
vindfang (n): lite rom foran en inngangsdør
snøfnugg (n): liten, lett partikkel/del av snø
trenge gjennom marg og bein: når det er veldig kaldt, kan det kjennes som om kulden går helt inn i kroppen og i beina i kroppen, og da trenger kulden gjennom marg og bein
steg (n): skritt
tun (n): åpen, flat plass mellom hus
bislag (n): vindfang (se bildet ovenfor)
foten mister taket: når foten mister taket, sklir man (og konsekvensen er kanskje at man faller)
hyle (v2): skrike
ilende smerte: en sterk smerte som løper gjennom kroppen
halebein (n): knokkel som danner enden av virvelsøylen hos mennesket
Her er halebeinet. Heter det halebein fordi vi kanskje hadde hale for lenge siden? ????
det synger i hodet: man hører at det suser (kommer lyder) i hodet fordi man har slått seg
svi (v4): når noe svir, gjør det vondt fordi man har brent seg eller fordi man har skrapt huden
slukke (v1) lys: når man slukker lys, tar man av lys – og når man tar på lys, tenner man dem
Jobb sammen to og to. Den ene personen kan se dette som står her. Den andre personen kan ikke se det. En person leser setningen. Deretter må den andre finne ut hva som er riktig – og si dette. Den som kan se, kontrollerer og retter.
Fra presens til preteritum. Start setningene med adverb.
Jeg er litt lei av vinteren. I går var jeg lei av vinteren.
Hun står og ser på all snøen. På lørdag stod hun og så på all snøen.
Jeg kjøper en stor sjokolade. Forrige helg kjøpte jeg en stor sjokolade.
Han selger en flott bil. I fjor solgte han en flott bil.
Hun finner nøklene sine. Til slutt fant hun nøklene sine.
De drikker opp all melken. I går kveld drakk de opp all melken.
Vi løper fort for å rekke bussen. I forrige uke løp vi fort for å rekke bussen.
De bryter forholdet med hverandre. På lørdag brøt de forholdet med hverandre.
Skiløperen brekker dessverre staven. I skikonkurransen brakk skiløperen dessverre staven.
Hun driver med mye rart. Før drev hun med mye rart.
De rekker ikke bussen. På torsdag rakk de ikke bussen.
Hun ber meg om hjelp. Forrige helg bad hun meg om hjelp.
Hun drar sin vei. I går dro hun sin vei.
Studentene følger ikke med på undervisningen. I forrige time fulgte studentene ikke med på undervisningen.
Vi gjør alltid det læreren sier. I fjor gjorde vi alltid det læreren sa.
Hun griper ikke sjansen. Dessverre grep hun ikke sjansen.
Hun ler så mye. I går lo hun så mye.
Faren legger barnet i sengen. I går la faren barnet i sengen.
Vi sitter på stolene våre. På onsdag satt vi på stolene våre.
Han ligger og slapper av på sofaen. I går lå han og slappet av på sofaen.
NESTE SIDE: 7. Odd sitter og tenker – med tekst, vokabularliste, oppgaver og videoer
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse. Ved å bruke vårt nettsted godtar du vår bruk av cookies.
Les mer om våre informasjonskapsler