Direkte og indirekte tale

I direkte tale gjengir man den setningen folk sier – og man setter inn et kolon:

1. Per sier: I dag blir kanskje kaldt.
2. Kari tenker: Jeg må jo huske på å kjøpe melk.
3. Hun spør: Vil du bli med på kino?

I indirekte tale må vi bruke en subjunksjon og lage en leddsetning.

1. Per sier at det kanskje blir kaldt i dag.
2. Kari tenker på at hun jo må huske på å kjøpe melk.
3. Hun spør om jeg vil bli med på kino.

Vi har IKKE spørsmålstegn i setninger med indirekte tale.

Setningene som er indirekte tale har ordstilling for leddsetninger:

1. subjunksjon (hvis, at, som, fordi, når, hvorfor, hvordan, hvem, når, selv om, etc.)
2. subjekt (person/personer, det, den, etc.)
3. adverb (hvis setningen har et adverb): ikke, alltid, aldri, sjelden, jo, vel, visst, også, etc.
4. verb (ett eller to verb)

Gjør om fra direkte til indirekte tale:

Hun sier at …

1. Det er fint at han skal studere. Hun sier at det er fint at han skal studere.
2. Vi må egentlig spise litt mer. Hun sier at vi egentlig må spise litt mer.
3. Det er ikke så gøy. Hun sier at det ikke er så gøy.
4. Hvorfor vil du ikke bli med? Hun spør hvorfor jeg ikke vil bli med.
5. Når drar dere? Hun spør når vi drar.
6. Når kommer dere egentlig hjem? Hun spør når jeg egentlig kom hjem.
7. Hvorfor er du så trist? Hun spør hvorfor jeg er trist.
8. Når skal du legge deg? Hun spør når jeg skal legge meg.
9. Er det faktisk sant? Hun spør om det faktisk er sant.
10. Tror du egentlig på Gud? Hun spør om jeg egentlig tror på Gud.
11. Hvordan fungerer egentlig maskinen? Hun spør hvordan denne maskinen egentlig fungerer.
12. Det er ikke kaldt i dag. Hun sier at det ikke er kaldt i dag.
13. I går var det jo veldig gøy på kurset. Hun sier at det jo var veldig gøy på kurset i går.
14. For to år siden gikk hun faktisk på vgs. Hun sier at hun faktisk gikk på vgs for to år siden.
15. Det er alltid moro å få nye venner. Hun sier at det alltid er moro å få nye venner.
16. Ingen kan erstatte mor. Hun sier at ingen kan erstatte mor.
17. Det er ingen som kan erstatte mor. Hun sier at det ikke er noen som kan erstatte mor.
18. Ingen er som deg. Hun sier at ingen er som meg.
19. Det er ingen som er som deg. Hun sier at det ikke er noen som er som meg.
20. Ingen tenker som ham. Hun sier at ingen tenker som ham.
21. Det er ingen som tenker som ham. Hun sier at det ikke er noen som tenker som ham.

I setninger som dette er det mest naturlig å bruke som-setninger – og noen ganger bruker vi også konstruksjonen «det er …».

Kommentar til setningene 16-21: “ingen” kan bare være subjektet i en leddsetning. “Ingen” kan ikke være objektet. Det gjør at vi må si “ikke noen” istedenfor “ingen” i setning 17, 19 og 21.

NESTE SIDE: “8. Per Kristian har bestemt seg” (tekst og spørsmål).