Forskjellige grammatikkoppgaver
Lag setninger med «komme til å» i presens.
- (komme til å – han – søke) __________ på universitetet?
- (han – komme til å – få seg) ___________ en jobb, tror jeg.
- Hun sier at (hun – komme til å – kanskje) __________ ringe henne.
- (Han – komme til å – se) ___________ hele verden?
Svar: 1. Kommer han til å søke 2. Han kommer til få seg 3. hun kanskje kommer til å 4. Kommer han til å se hele verden?
Substantiv
| ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
| et universitet | universitetet | universiteter | universitetene |
| et opptak | opptaket | opptak | opptakene |
| et friår | friåret | friår | friårene |
| et tre | treet | trær | trærne |
Sett inn substantivet i riktig form
- Hvilket (universitet) ___________ skal han studere ved?
- Det er mange (universitet) _____________ i Norge.
- De gamle (universitet) _____________ er kanskje de beste.
- Når er fristen for årets (opptak) _________?
- Skal ha ta et (friår) ________, synes du?
- Alle de gamle (tre) _______ er så fine.
Svar: 1. universitet 2. universitet/universiteter 3. universitetet 4. opptak 5. friår 6. trærne
Sett inn riktig preposisjon
- Han har ikke bestemt seg ____ hva han skal gjøre.
- Skal han søke opptak ____ et universitet?
- Hva skal han gjøre _____ livet sitt?
- Hva har han tenkt _____ i det siste?
- Han likte å lære alt ____ naturen før.
- Hva skal han gjøre ____ høsten? Skal han studere?
- Hva gjør du vanligvis _____ høsten?
- Hva gjorde du ____ fjor høst?
- Han lurer ____ hva han skal gjøre.
- Før var han opptatt _____ datamaskiner. Det var spennende.
- Jeg er litt opptatt _____ å gjøre disse oppgavene nå. Jeg har det travelt.
- Hvordan fungerer en datamaskin ____ innsiden?
- Han har lært litt_____ programmering.
- Han har lært ganske mye ____ skolen.
- Vi har en del utfordringer ____ den norske skolen.
- Han liker å lese____ tidligere tider.
- Han har lest litt for lite _____ leksene i det siste.
- Han liker å forstå mer _____ menneskers måte å tenke _____.
- Da han gikk ____ andre klasse ____ skolen, var livet annerledes.
- Han lærte navnene _____ mange blader og blomster.
- Bladene vokser ____ trærne, og fuglene sitter ____ disse trærne.
- Veronica går ____ kafé og ____ mange klesbutikker.
- På ettermiddagen går hun ____ Rema.
Svar: 1. for 2. ved/på 3. med/i 4. på 5. om 6. til 7. om/på 8. i 9. på 10. av 11. med 12. på 13. om 14. på 15. i 16. om 17. på 18. av/om – på 19. i – på 20. på 21. på – i 22. på – i 23. på
Spørresetninger
Vi kan lage spørrende setninger på to måter. Her er disse to måtene:
- Vi bruker spørreord i starten av setningen. Etterpå kommer verbet og deretter subjektet. Eksempel: Hvorfor spiser du så mye pizza?
Her er spørreordene på norsk:
- Hvem: Hvem er din lærer?
- Hva: Hva tenker du på?
- Hvorfor: Hvorfor vil du ikke spise opp maten din?
- Hvordan: Hvordan skal vi reise til Nederland?
- Når: Når skal vi dra hjem?
- Hvilken: Hvilken buss skal vi ta?
- Hvilket: Hvilket hus bor du i?
- Hvilke: Hvilke briller synes du er finest?
- Hva slags: Hva slags mat liker du best?
- Hvor mye: Hvor mye kan vi kjøpe for?
- Hvor mange: Hvor mange dager skal du gå på kurs i uka?
- Dere gjør ofte denne typen feil: *Hvordan vi kan sier …? (Det er feil)
- Feilene i setningen *»Hvordan kan vi sier» er:
- Feil 1: Verbet skal komme på plass to (rett etter spørreordet).
- Feil 2: Etter modale hjelpeverb skal vi ha infinitiv (ikke presens).
- Riktig setninger er derfor: Hvordan kan vi si …?
Den andre måten å stille spørsmål på, er slik:
b. Vi bruker ikke spørreord først, men vi starter med verbet. Subjektet kommer etter verbet. Her er eksempler på denne bruken:
- Kommer du snart? Ja, det gjør jeg.
- Liker du fiskekaker? Ja, det gjør jeg.
- Kan du ikke sykle? Jo, det kan jeg.
- Skal du ikke gå snart? Jo, det skal jeg.
- Kommer du aldri? Jo, det gjør jeg.
- Når vi har spørsmål med «ikke», må vi svare med nei eller jo (ikke ja).
- Når vi har verb i spørsmålet som ikke er modale hjelpeverb, kan vi svare med «gjøre». Eksempler:
- Liker du ikke å sykle? Jo, det gjør jeg.
- Danser du salsa? Ja, det gjør jeg.
- Leser du mye? Nei, det gjør jeg ikke.
- Men med modale hjelpeverb må vi svare med det modale hjelpeverbet:
- Vil du danse? Ja, det vil jeg.
- Kan du ikke synge? Jo, det kan jeg.
- Må du ikke på jobb? Jo, det må jeg.
Video om hvordan vi lager spørsmål på norsk – for Cecilies norsk-medlemmer
NESTE SIDE: Direkte og indirekte tale.