Forskjellige grammatikkoppgaver

Lag setninger med «komme til å» i presens.

  1. (komme til å – han – søke) __________ på universitetet?
  2. (han – komme til å – få seg) ___________ en jobb, tror jeg.
  3. Hun sier at (hun – komme til å – kanskje) __________ ringe henne.
  4. (Han – komme til å – se) ___________ hele verden?

Svar: 1. Kommer han til å søke 2. Han kommer til få seg 3. hun kanskje kommer til å 4. Kommer han til å se hele verden?

Substantiv

ubestemt form entallbestemt form entallubestemt form flertallbestemt form flertall
et universitetuniversitetetuniversiteteruniversitetene
et opptakopptaketopptakopptakene
et friårfriåretfriårfriårene
et tretreettrærtrærne

Sett inn substantivet i riktig form

  1. Hvilket (universitet) ___________ skal han studere ved?
  2. Det er mange (universitet) _____________ i Norge.
  3. De gamle (universitet) _____________ er kanskje de beste.
  4. Når er fristen for årets (opptak) _________?
  5. Skal ha ta et (friår) ________, synes du?
  6. Alle de gamle (tre) _______ er så fine.

Svar: 1. universitet 2. universitet/universiteter 3. universitetet 4. opptak 5. friår 6. trærne

Sett inn riktig preposisjon

  1. Han har ikke bestemt seg ____ hva han skal gjøre.
  2. Skal han søke opptak ____ et universitet?
  3. Hva skal han gjøre _____ livet sitt?
  4. Hva har han tenkt _____ i det siste?
  5. Han likte å lære alt ____ naturen før.
  6. Hva skal han gjøre ____ høsten? Skal han studere?
  7. Hva gjør du vanligvis _____ høsten?
  8. Hva gjorde du ____ fjor høst?
  9. Han lurer ____ hva han skal gjøre.
  10. Før var han opptatt _____ datamaskiner. Det var spennende.
  11. Jeg er litt opptatt _____ å gjøre disse oppgavene nå. Jeg har det travelt.
  12. Hvordan fungerer en datamaskin ____ innsiden?
  13. Han har lært litt_____ programmering.
  14. Han har lært ganske mye ____ skolen.
  15. Vi har en del utfordringer ____ den norske skolen.
  16. Han liker å lese____ tidligere tider.
  17. Han har lest litt for lite _____ leksene i det siste.
  18. Han liker å forstå mer _____ menneskers måte å tenke _____.
  19. Da han gikk ____ andre klasse ____ skolen, var livet annerledes.
  20. Han lærte navnene _____ mange blader og blomster.
  21. Bladene vokser ____ trærne, og fuglene sitter ____ disse trærne.
  22. Veronica går ____ kafé og ____ mange klesbutikker.
  23. På ettermiddagen går hun ____ Rema.

Svar: 1. for 2. ved/på 3. med/i 4. på 5. om 6. til 7. om/på 8. i 9. på 10. av 11. med 12. på 13. om 14. på 15. i 16. om 17. på 18. av/om – på 19. i – på 20. på 21. på – i 22. på – i 23. på

Spørresetninger

Vi kan lage spørrende setninger på to måter. Her er disse to måtene:

  1. Vi bruker spørreord i starten av setningen. Etterpå kommer verbet og deretter subjektet. Eksempel: Hvorfor spiser du så mye pizza?

Her er spørreordene på norsk:

  • Hvem: Hvem er din lærer?
  • Hva: Hva tenker du på?
  • Hvorfor: Hvorfor vil du ikke spise opp maten din?
  • Hvordan: Hvordan skal vi reise til Nederland?
  • Når: Når skal vi dra hjem?
  • Hvilken: Hvilken buss skal vi ta?
  • Hvilket: Hvilket hus bor du i?
  • Hvilke: Hvilke briller synes du er finest?
  • Hva slags: Hva slags mat liker du best?
  • Hvor mye: Hvor mye kan vi kjøpe for?
  • Hvor mange: Hvor mange dager skal du gå på kurs i uka?
  • Dere gjør ofte denne typen feil: *Hvordan vi kan sier …? (Det er feil)
  • Feilene i setningen *»Hvordan kan vi sier» er:
  • Feil 1: Verbet skal komme på plass to (rett etter spørreordet).
  • Feil 2: Etter modale hjelpeverb skal vi ha infinitiv (ikke presens).
  • Riktig setninger er derfor: Hvordan kan vi si …?

Den andre måten å stille spørsmål på, er slik:

b. Vi bruker ikke spørreord først, men vi starter med verbet. Subjektet kommer etter verbet. Her er eksempler på denne bruken:

  • Kommer du snart? Ja, det gjør jeg.
  • Liker du fiskekaker? Ja, det gjør jeg.
  • Kan du ikke sykle? Jo, det kan jeg.
  • Skal du ikke gå snart? Jo, det skal jeg.
  • Kommer du aldri? Jo, det gjør jeg.
  • Når vi har spørsmål med «ikke», må vi svare med nei eller jo (ikke ja).
  • Når vi har verb i spørsmålet som ikke er modale hjelpeverb, kan vi svare med «gjøre». Eksempler:
  • Liker du ikke å sykle? Jo, det gjør jeg.
  • Danser du salsa? Ja, det gjør jeg.
  • Leser du mye? Nei, det gjør jeg ikke.
  • Men med modale hjelpeverb må vi svare med det modale hjelpeverbet:
  • Vil du danse? Ja, det vil jeg.
  • Kan du ikke synge? Jo, det kan jeg.
  • Må du ikke på jobb? Jo, det må jeg.

Video om hvordan vi lager spørsmål på norsk – for Cecilies norsk-medlemmer

NESTE SIDE: Direkte og indirekte tale.