6. Om 25. desember og gamle juleskikker
6. Om 25. desember og gamle juleskikker
På 300-tallet ble 25. desember etablert som Jesus Kristus sin fødselsdag. Man kjenner egentlig ikke datoen for når Jesus ble født, men kirken bestemte at det var denne dagen man skulle feire. I mange land omkring i verden er det 25. desember man åpner julegaver og spiser det store julemåltidet. I Norge gjør man dette 24. desember. Julen ringes inn av kirken i Norge klokka 17.00 24. desember. Da synger Sølvguttene julen inn på NRK. Sølvguttene er et stort guttekor som ble etablert i 1940, og dette koret har sunget julen inn på NRK siden 1966 hver julaften. De første årene koret eksisterte, hadde guttene på seg sølvfargede drakter som dirigenten selv sydde til dem. Derfor heter koret Sølvguttene. La oss høre litt på Sølvguttene.
| I folketroen er første juledag en viktig merkedag. Folketro er vanlige folks tro på a magiske og mystiske ting kan skje. Mange tenker at folketro og kristendom ikke kan kombineres, og folketroen står dermed i motsetning til kristendommen. En merkedag i folketroen var en dag som fortalte folk hvordan været skulle bli for det kommende året. Før hadde man en primstav. Primstaven var en slags kalender som hjalp folk med å holde orden på dagene. En primstav hadde ofte form som et sverd, og hver dag var markert med en strek på primstaven. Primstaven hadde to sider – en for sommeren og en for vinteren. Man snudde staven hver 14. april og hver 14. oktober. Man brukte blant annet primstaven for å kunne vite når man skulle gjøre forskjellige oppgaver knyttet til jordbruk og fiske. |
I Norge er første juledag en av de mest stille dagene i julen. Butikkene er stengt, og man skal hvile etter julaften. Familier møtes gjerne til julefrokost eller julelunsj, og det er vanlig å spise rester etter julemiddagen.
| Et av de vanligste symbolene for juledag på norske primstaver er drikkehorn. Et horn er den utveksten som noen dyr (for eksempel kuer og okser) har på hodet. Drikkehornet viser til de gamle drikkeskikkene som folk hadde. De drakk for eksempel mjød av drikkehorn. Mange tror at mjød er en type øl, men det er feil. Det er en egen drikk. Drikken er basert på honning, gjær og vann, og den regnes for å være den første alkoholholdige drikken i verden. Andre symboler på primstaven 1. juledag var kors, krone eller krybbe. Primstaven viste altså en blanding av folkeskikker og kristne symboler. |
Første juledag på primstaven var den viktigste merkedagen i hele året for både grøde, vær og kjærlighet. Grøde betyr det man har høstet og det jorden har gitt av grønnsaker, frukt og korn. På 1. juledag skulle man for eksempel lete under bordet og se om man kunne finne noen korn der fra måltidet dagen før. Om man fant korn, ville det bety en god grøde for det kommende året. Man skulle følge med på været fra og med første juledag, for de neste tolv dagene skulle varsle været for de tolv neste månedene. Været på den første juledagen skulle bli været for januar. Været på den andre juledagen skulle bli været for februar, og så videre.
På første juledag skulle man være stille, og man skulle bare være hjemme. Man kunne ikke arbeide, og de var bare de som stelte og passet på dyrene som kunne gjøre den jobben. Det var uhøflig å gå på besøk til folk! Om man gikk på besøk til noen, ble man kalt «Juledags-Petter». Da ble man sett på som en tigger, og man brøt julefreden om man gikk på besøk. Tidlig på morgenen på første juledag var det likevel tillatt med et kort besøk, og da skulle man si god jul og ønske Guds fred til folk. Da viste man at man respekterte den kollektive tradisjonen om stillhet og ro – og at man ønsket å tilhøre det kristne fellesskapet. Når man hører om denne tradisjonen, kan man kanskje forstå litt mer av hvorfor nordmennene er slik vi er. Vi hadde rett og slett dager med besøksforbud før!
Her kan du se en video om “25. desember og gamle juleskikker”.
Her kan du se en video om “25. desember og gamle juleskikker” (for medlemmer).
NESTE SIDE: “7. Per Kristian sitter og tenker” I Video om teksten.