Per Kristian klarer ikke helt å følge med på det læreren sier i geografitimen. Læreren snakker om åser, daler, høydedrag, vassdrag, elver, bekker og fossefall, men Pekå tenker på Veronica. For ett minutt siden sendte han en melding til Veronica. Han tenkte lenge før han skrev invitasjonen, men til slutt ble det slik:
Vil du bli med på bowling etter skolen? Jeg spanderer! Kult om du har lyst til å bli med. |
Nå venter han på svar, men Veronica svarer sikkert ikke midt i timen. Det er jo ikke lov å bruke mobilen når det er undervisning, men Pekå har sneket til seg mobilen likevel. Nå kjenner han at mobilen vibrerer! Er det Veronica? Vil hun bli med? Hjertet hans hamrer. Han føler seg varm i hodet. Tenk om hun sier nei? Eller: Tenk om hun sier ja? Pekå er helt forvirret. Han stirrer på mobilen. Det er ikke Veronica, nei. Det er moren hans. Moren skriver:
I dag må du komme rett hjem etter skolen. Jeg har fått en ryggprolaps og jeg klarer ikke å gjøre noe som helst. Pappa jobber kveldsvakt, og jeg må be deg om å handle og lage middag. |
Pekå blir helt stiv. Stakkars mamma, tenker han. Ryggprolaps … Det var ikke bra. Han er så glad i moren. Hun vil alltid gjøre alt for ham selv om de krangler og han blir litt sur på henne når hun maser. Han tenker at han må dra rett på Rema etter skolen, og så kan han lage spagetti med kjøtt- og tomatsaus til henne. Det liker de godt, begge to. Han har allerede begynt å tenke på matlagingen, men tankene forstyrres. Plutselig får han en melding til. Denne gangen er det Veronica. Hun sier dette:
Å, så hyggelig at du spør! Ja, jeg blir gjerne med deg på bowling. |
Nå går det rundt i hodet til Per Kristian … Hva skal han skrive til Veronica nå?
NESTE SIDE: Vokabular og spørsmål til “2. Per Kristian blir forvirret …”.