9. På sykehuset

Ofte føler man det slik at tiden flyr av gårde, mens man enkelte ganger kan føle ett minutt som en evighet. Odd følte at tiden stod bom stille mens han ventet på at ambulansen skulle komme for å hente moren. Bjørg ga stadig fra seg noen lyder, så han forstod at hun var i live. Men ut over det visste han ikke noe mer. Hvorfor kom hun ikke til bevissthet? Hun lot til å være i en apatisk tilstand. Hvor alvorlige var frostskadene? Hvor lenge kunne hun ha ligget på isen der ute?

Da ambulansen svingte opp på tunet, var Odd ikke sen om å åpne døren og vise vei. Raskt og effektivt ble Bjørg fraktet ut i ambulansen. Hun fikk andre tepper over seg, og ambulansepersonellet satte på henne oksygenmaske med oksygentilførsel. De målte temperatur, hjerterytme og puls på henne. Da de kom fram til sykehuset, ble Bjørg fraktet raskt og smidig av gårde til en sengepost der det var sykepleiere som ventet på henne og tok imot henne. Odd følte seg usikker og veldig redd. Han ante ikke hva de skulle gjøre med Bjørg, og han ble henvist til et venterom. Der lå det noen druer og litt kjeks der, men Odd bare stirret på druene som om han ikke ante hva frukt var. Kroppen hans føltes helt nummen, og hendene var iskalde. Han hadde vondt i nakken og i hodet, og munnen var tørr. Odd var grepet av panikk. Han var livredd for at moren skulle være varig skadet, eller at hun i verste fall kom til å dø. Han hadde vært sterkt knyttet til moren hele sitt liv. I det siste hadde han følt at han hadde forsømt henne litt. Hun hadde vært mye alene, og han hadde ikke tatt seg tid til å besøke henne så mye som vanlig. På grunn av alle problemene med Helene hadde han nok kanskje blitt litt selvsentrert. Om kveldene satt han ofte for seg selv og grublet. Han stirret tomt framfor seg – og da kjente han seg både bitter, frustrert og sint. Slik hadde han levd de siste ukene. Men hadde dette hjulpet? Nei. Først nå innser han at han har latt denne situasjonen med Helene få påvirke ham i negativ retning i altfor stor grad. Han hadde glemt å tenke på morens behov. Hadde han kanskje også vært litt fjern i forholdet til barna? Først og fremst hadde han vært opptatt av sine egne følelser, og han hadde vært sint på Helene og på livet rent generelt. Men ut av dette hadde det ikke kommet så mye godt. Snarere tvert imot. Han var blitt en fange i sin egen negative spiral. Istedenfor å verdsette det han hadde i livet sitt, hadde han fokusert på det han ikke hadde … Han hadde vært kritisk til alt – istedenfor å være takknemlig og positiv. Han elsker jo barna overalt på jorden, og han elsker sin mor. Hvorfor hadde han ikke heller brukt energien sin på dem? Hvorfor hadde han brukt så mye tid på å sitte i stolen og sutre og sture? Nå sitter han helt plutselig her på sykehuset – i redsel for at han kan miste sin mor. Hvorfor måtte det komme til dette punktet før han forstod hvor egoistisk han hadde vært? Nå stod det bare én tanke i hodet hans. Odd var ikke religiøs, men han opplevde det likevel som om han ba en bønn inni seg: Gud, la min mor leve. Gi meg sjansen til å vise hvor glad jeg er i min henne. La meg få muligheten til å passe på henne og vise at jeg verdsetter henne så mye. Gud, redd min mor. Jeg kan ikke miste henne …

Video om teksten «9. På sykehuset».

• bom stille: helt stille
• være i live: være levende; ikke være død (men kanskje hardt skadet)
• ut over det: mer enn det
• komme til bevissthet: bli våken; våkne opp (etter å ha vært bevisstløs)
• bevisstløs (adj.): når en person ikke lar seg vekke, er personen bevisstløs (og årsakene til dette kan være mange)
• tilstand (m): situasjon; forhold
• hvor lenge kunne hun ha ligget? kunne ha ligget = 2. kondisjonalis (verbtid) – og denne verbtiden brukes for å uttrykke tvil og usikkerhet (man vet ikke hvor lenge Bjørg har ligget på isen)
• Odd var ikke sen om å: Odd var rask til å
• frakte (v1): transportere; flytte fra et sted til et annet
• tilførsel (m): når man blir gitt (for eksempel luft, vann, blod eller penger), er dette en tilførsel (lufttilførsel, vanntilførsel, blodtilførsel, pengetilførsel)
• smidig (adv.): lett; på en god måte
• sengepost (m): sengeavdeling (for post er ikke bare brev og pakker)
• bli henvist til: bli sendt videre (til en avdeling eller en spesialist)
• nummen (adj.): følelsesløs
• prikke (v1): når det prikker i kroppen, kjenner man små stikk (kanskje fordi det klemmer på en nerve – eller her: fordi man har et sterkt psykisk ubehag)
• stikke (stikker – stakk – har stukket): når det stikker, kjenner man små stikk
• være grepet av panikk: være veldig redd og føle seg hjelpeløs
• varig (adj.): som ikke tar slutt
• forsømme (v1): la være å gjøre noe man burde ha gjort; unngå å gjøre noeselvsentrert (adj.): egoistisk
• gruble (v1): tenke veldig mye
• bitter (adj.): kritisk og negativ til alt og alle
• innse (innser – innså – har innsett): forstå noe (som man må forstå gjennom en prosess)
• snarere tvert imot: helt motsatt
• en negativ spiral (m): en ond sirkel; en negativ utvikling man ikke klarer å stoppe
• verdsette (verdsetter – verdsatte – har verdsatt): sette pris på; like og føle takknemlighet for
• sutre (v1): klage og være fokusert på det negative; aldri bli fornøyd
• sture (v1, v2): være trist (og ikke være i stand til å snu tankemåten)
• det står bare en tanke i hodet på ham: han tenker bare på en ting

Sin/si/sitt/sine – hans/hennes/deres

Sin/si/sitt/sine er refleksive eiendomspronomen. Disse pronomenene skal peke tilbake på subjektet i en setning. De kan ikke være i subjektet. Eksempler:

• Han vasker bilen sin.
• Hun tar på seg jakka si.
• Hun elsker huset sitt.
• De leker med barna sine.
• Men: Han vasker bilen hans (bilen til en annen person).
• Hun tar på seg jakka hennes (jakka til en annen person).
• Hun elsker huset hans (huset til en annen person).
• De leker med barna deres (barna til noen andre foreldre).
• I tillegg: Kari sier at huset hennes er fint. (Dette er huset til Kari, men vi kan ikke si: Kari sier at huset sitt er fint – for «sitt» kan ikke stå inne i subjektet.)

Her er Odd sine tanker i jeg-form. Skriv om til tredje person: Han …

Jeg tenker på moren min. Jeg har jo alltid vært glad i min mor. Moren min har alltid vært til stede for meg når jeg har trengt henne. Jeg føler at hun forstår tankene mine. Mine følelser har alltid blitt respektert av henne. Jeg håper moren min blir helt frisk, og jeg håper at frostskadene ikke er store. Min frykt er at min mors skader er store. Når jeg ser meg selv i speilet, ser jeg en redd mann. Jeg vil forsøke å finne min styrke i mine venner og mine barn. Jeg vil også forsøke å få et bedre forhold til min kone Helene. Jeg håper at Helene vil høre på tankene mine.

Svar: Han tenker på moren sin. Han har jo alltid vært glad i sin mor. Moren hans har alltid vært til stede for ham når han har trengt henne. Han føler at hun forstår tankene hans. Hans følelser har alltid blitt respektert av henne. Han håper moren hans blir helt frisk, og han håper at frostskadene ikke er store. Hans frykt er at hans mors skader er store. Når han ser seg selv i speilet, ser han er redd mann. Han vil forsøke å finne sin styrke i sine venner og sine barn. Han vil også forsøke å få et bedre forhold til sin kone Helene. Han håper at Helene vil høre på tankene hans.

Lag riktige leddsetninger.

Ordstilling for leddsetninger er slik: 1. subjunksjon (at, hvis, som, hvis, selv om, fordi, når, hvorfor, hvordan, hva, hvem + flere) 2. subjekt (ofte person eller «det») 3. adverb (ikke, ofte, faktisk, egentlig, virkelig + flere) 4. verb

Når vi bruker verbet «å spørre» sammen med et spørreord (hvor, hva, hvem, etc.), bruker vi ikke om. Vi sier ikke: *Hun spør om hvorfor han ikke kommer, men: Hun spør hvorfor han ikke kommer.

Når vi har to adverb og det ene adverbet er ikke, kommer ikke vanligvis til slutt. Eks.: Hun sier at hun dessverre ikke kommer. Ikke: *Hun sier at hun ikke dessverre kommer.

1. Hun vil ikke ta ansvar for festen. Hun sier …
2. Hvorfor blir han ikke med? Hun spør …
3. Hva betyr det? Hun …
4. Hva gjelder det? Hun …
5. Hva tenker du på? Hun …
6. Hvem vil du hjelpe først? Hun …
7. Det er ofte ikke så lett. Hun …
8. Jeg kan dessverre ikke komme. Hun …
9. Hvem skal egentlig telle pengene? Hun spør hvem det … 
10. Når har du egentlig tenkt å komme? Hun …
11. Tror du faktisk på det de sier? Hun …
12. Kan du virkelig huske dette? Hun …
13. Tror du egentlig på meg? Hun …
14. Kan du ikke sykle? Hun …

Svar: 1. Hun sier at hun ikke vil ta ansvar. 2. Hun spør hvorfor han ikke blir med. 3. Hun spør hva det betyr. 4. Hun spør hva det gjelder. 5. Hun spør hva jeg tenker på. 6. Hun spør hvem jeg vil hjelpe først. 7. Hun sier at det ofte ikke er så lett. 8. Hun sier at hun dessverre ikke kan komme. 9. Hun spør hvem det egentlig er som kommer. 10. Hun spør når jeg egentlig har tenkt å komme. 11. Hun spør om jeg faktisk tror på det de sier. 12. Hun spør om jeg virkelig kan huske dette. 13. Hun spør om jeg egentlig tror på henne. 14. Hun spør om jeg ikke kan sykle.

NB. Vi har punktum (.) når det er en indirekte setning. Vi har spørsmålstegn (?) når vi har et spørreord og et verb: Hvem er det? / Hun spør hvem det er.

NESTE SIDE: 10. Odd får møte sin mor – med tekst, video