Bjørg og barna har holdt på med serinakakene i over to timer. Det tar tid å trille ut kakene, trykke med gaffel, pensle med egg, strø med hakkede mandler og drysse med sukker på toppen. Men nå er kakene ute av ovnen. Bjørg er fæl til å glemme ting hun har i ovnen, men Emma satte på alarmen på mobilen – og ingen kaker ble brent. Hornsaltet gjorde dem knasende og sprø, og nå begynner julekalenderen på TV. Barna vil kose seg med småkaker og melk!
Bjørg serverer nå en kaffekopp og serinakaker til Odd. De setter seg i den andre enden av stua sånn at de kan snakke litt sammen i ro og fred. Bjørg kjenner sin sønn. Hun har sett ham i oppturer og nedturer opp igjennom. Vanligvis er Odd en traust kar – uansett hva som møter ham på livets vei. Odd har også støttet henne i vanskelige perioder. Da Gudmund begynte å rote og surre, var Odd en uvurderlig støtte. Det er fryktelig å se sine nærmeste forsvinne inn i glemselen og merke at de ikke lenger kan kjenne igjen sin egen kone og sine egne barn. Men Odd var til stede for sin far helt til det siste. Bjørg følte hun kunne lene seg på Odd når det var tøffe tak. Til slutt fikk Gudmund plass på sykehjem, og da ble situasjonen litt lettere for alle. De stod sammen og møtte utfordringene, og så kunne de besøke Gudmund vel vitende om at han fikk utmerket hjelp. Odd har alltid vært en tøffing, men nå virker han så spak. Bjørg kjenner at det ikke alltid er så lett å snakke om de nære ting og om det som betyr aller mest. Småsnakk er enkelt, men det å snakke om ting som virkelig ligger en på hjertet, er langt verre.
Bjørg: Hvordan går det med deg, Odd? Har du det bra om dagen? Du virker litt ute av deg. Er det noe som har skjedd.
Odd sukker og legger en hånd foran øynene. Han gjør en grimase, og det ser nesten ut til at tårene vil komme.
Odd: Ja, mamma. Det har skjedd så mye i det siste. Jeg klarer ikke å ta alt innover meg, men Berit har gått fra meg. For en uke siden pakket hun helt plutselig en koffert – og så dro hun bare ut av døra. Jeg vet ikke en gang hvor hun er. Hun sa bare ganske enkelt at hun hadde fått nok av alt sammen. Jeg skjønner ingenting. Jeg vet at vi hadde våre små feider, men likevel trodde jeg at vi hadde et godt liv – med huset vårt og barna. Hun sa at hun måtte finne seg selv. Hun sa at vi hadde vokst fra hverandre og at ingenting lenger ga mening.
Nå setter Bjørg serinakaken i halsen. Hun hoster fryktelig og må gå ut på kjøkkenet for å drikke litt vann. Hun føler seg helt satt ut. Hva har skjedd med Berit? Hva i alle dager tenker Berit på? Skal hun bare dra fra Odd og barna sånn helt uten videre – helt ut videre og midt i selveste jula?
Video om “Julekos – og samtale om de nære ting”
Video om vokabularet til “Julekos – og samtale om de nære ting”
NESTE SIDE: 6. Full vinter på gården – med tekst, spørsmål, oppgaver, video og vokabularliste