Er blitt eller har blitt? En guide til riktig bruk når du skal si at noe ble noe annet etter at det ble det…
Står du fast mellom er blitt og har blitt?
Du er ikke alene, for det er mange som lurer på dette. Kjernen i valget ligger i hva du vil fremheve i setningen din.
En fin huskeregel er å tenke på er blitt som et fotografi – det viser det ferdige resultatet. Har blitt er mer som en film; den viser selve prosessen som førte frem til resultatet. Å kunne denne forskjellen gir deg nok ikke noe mer enn kun en liten stjerne i boka på veien mot B2-nivået, for begge er riktige – og bør ikke påvirke resultatet ditt på norskprøven.
For oss som liker å dykke i dybden av det norsk språket, kan forskjellen likevel være en artig kuriositet som er verdt å se nærmere på! 🤓
Forstå kjerneforskjellen mellom er blitt og har blitt
Mange som lærer norsk, spesielt på vei mot B2-nivået, synes skillet mellom er blitt og har blitt kan være litt kronglete.
Begge er former av perfektum passiv og beskriver noe som har skjedd, men de har en subtil, men viktig, nyanseforskjell. Å mestre dette handler mindre om å pugge regler og mer om å utvikle en god språkfølelse for hva du egentlig prøver å si.
Den grunnleggende forskjellen koker egentlig ned til dette:
- Er blitt (tilstandspassiv) setter søkelyset på resultatet eller den nye tilstanden. Den forteller hvordan noe er akkurat nå, som en direkte konsekvens av en handling som er ferdig.
- Har blitt (handlingspassiv) retter fokuset mot selve handlingen eller prosessen. Den forteller historien om hvordan noe endte opp slik det er i dag.
Resultat vs. prosess
La oss ta et helt konkret eksempel. Se for deg en nymalt dør. Hvis poenget ditt er å fortelle om den nye fargen, sier du: «Døren er blitt malt blå.» Her er fokuset på resultatet – den blå døren. Handlingen er over, og vi ser på den nye, statiske tilstanden.
Men hva om du heller vil snakke om selve malejobben? Kanskje du vil nevne hvem som gjorde det eller hvor lang tid det tok? Da passer det mye bedre å si: «Døren har blitt malt av en profesjonell maler.» Nå har fokuset flyttet seg til selve handlingen, altså prosessen med å male.
For å få en enda bedre forståelse av hvordan verb fungerer i perfektum, kan du sjekke ut kapittelet om verb i presens, preteritum og perfektum for å styrke grunnkunnskapene dine.
For å gjøre det enda tydeligere, har vi laget en liten oversikt.
Hurtigoversikt: Er blitt vs. har blitt
Denne tabellen gir deg en kjapp sammenligning som viser hovedforskjellen i fokus og typisk bruk mellom de to formene.
| Aspekt | Er blitt (tilstandspassiv) | Har blitt (handlingspassiv) |
|---|---|---|
| Hovedfokus | Det ferdige resultatet. Den nye tilstanden. | Selve handlingen eller prosessen som fant sted. |
| Spørsmål det svarer på | Hva er status nå? Hvordan er det nå? | Hva har skjedd? Hvem gjorde det? Hvordan? |
| Tidsaspekt | Ser på en statisk tilstand etter at handlingen er avsluttet. | Ser tilbake på selve hendelsesforløpet. |
| Typisk bruk | Når tilstanden er viktigere enn handlingen. | Når selve handlingen, eller den som utførte den, er viktig. |
| Eksempel | «Veien er blitt stengt.» (Fokus: Veien er stengt nå.) | «Veien har blitt stengt av politiet.» (Fokus: Politiet har utført en handling.) |
Denne oversikten kan være et nyttig verktøy når du er i tvil.
Dette konseptkartet under visualiserer nettopp denne forskjellen mellom å fokusere på en ny, statisk tilstand (resultatet) og å fremheve selve handlingsforløpet (prosessen).
Som du ser, hjelper «foto»- og «film»-analogien deg med å velge riktig form basert på hva du vil vektlegge i setningen din. Det handler rett og slett om hva som er det viktigste i historien du forteller.
Når du skal bruke er blitt for å vise et resultat
Formen er blitt er ditt beste verktøy når du vil sette søkelyset på den nye tilstanden. Den beskriver et ferdig resultat og fungerer som et øyeblikksbilde som viser hvordan ting er akkurat nå.
Se for deg denne setningen: «Døren er blitt malt». Her er alt fokus på dørens nye farge, ikke på selve malejobben som har pågått. Handlingen er over, og det er resultatet som teller.
Denne bruken gir en følelse av avslutning og klarhet. Når du velger er blitt, forteller du leseren at prosessen er ferdig, og det er den nye situasjonen som er det viktige budskapet.
Fokus på den nye tilstanden
Her er noen eksempler fra både hverdagsspråk og nyheter som viser hvordan er blitt effektivt kommuniserer et endelig utfall:
- «Grensen er blitt stengt.» (Fokus: Grensen er stengt nå.)
- «Hun er blitt en kjent politiker.» (Fokus: Hennes nåværende status som politiker.)
- «Reglene er blitt strengere.» (Fokus: De nye, strengere reglene som gjelder akkurat nå.)
Valget mellom er blitt eller har blitt handler om presisjon. Når du beskriver et resultat som en nåværende, stabil tilstand, er er blitt nesten alltid det sterkeste og mest korrekte valget.
Denne konstruksjonen, som grammatisk kalles tilstandspassiv, hjelper deg med å formidle informasjon på en direkte og tydelig måte. For deg som vil grave dypere i dette, kan det være nyttig å utforske mer om passiv og hjelpeverb i norsk.
Å mestre denne formen hjelper deg på veien mot å skrive flytende norsk. Ved å velge er blitt når du snakker om et resultat, viser du en dypere innsikt i språket. Som jeg nevnte i sted er det ikke avgjørende for norskprøven på B2-nivå, men likevel kan det være verdifullt å ta med seg denne innsikten videre i skriftlige sammenhenger.
Når du skal bruke har blitt for å fremheve en prosess
Mens er blitt gir deg et øyeblikksbilde av et ferdig resultat, fungerer har blitt mer som en film.
Den spoler tilbake og viser deg reisen – altså prosessen som førte frem til resultatet. Når historien bak endringen er like viktig som selve endringen, er har blitt det perfekte verktøyet ditt.
Denne formen zoomer inn på selve handlingen eller tidsperioden. Se for deg denne setningen: «Huset har blitt renovert over flere år.» Her er det ikke bare det ferdige huset vi snakker om. Poenget er det langvarige arbeidet, svetten og timene som ligger bak.
Ved å velge har blitt, gjør du språket mer levende og dynamisk. Du flytter fokuset fra hva til hvordan og ofte også av hvem. Det kan være med på å gi leseren en rikere kontekst.
Når selve handlingen er poenget
Denne måten å uttrykke seg på er helt sentral når du vil understreke at noe er et resultat av en spesifikk handling eller en ytre påvirkning. Du forteller ikke bare at noe har skjedd, men at noen eller noe har gjort det.
Her er noen eksempler der fokuset ligger på selve prosessen:
- «Loven har blitt kritisert av flere eksperter.» (Fokus er på at ekspertene har utført kritikken.)
- «Saken har blitt etterforsket grundig.» (Fokus er på selve etterforskningen som prosess.)
- «Pasienten har blitt fulgt opp av lege over tid.» (Fokus er på den kontinuerlige oppfølgingen.)
Bruk har blitt når du vil fortelle historien bak resultatet. Denne formen gir deg en flott mulighet til å flette inn viktige detaljer om hvordan, hvorfor eller av hvem noe skjedde.
Å veksle bevisst mellom er blitt og har blitt viser at du har en dypere språkforståelse. For de som virkelig vil mestre nyansene, gir denne oversikten over C1-hjelpeverb verdifull innsikt.
Hvordan dialekter og talespråk påvirker bruken
Norsk er et levende språk, og det du lærer i grammatikkboken, stemmer ikke alltid med det du hører på gata. Å forstå dette skillet mellom formelt skriftspråk og muntlig variasjon er viktig i norskopplæringen.
I mange deler av landet, og i uformelt talespråk generelt, er det en sterk tendens til å forenkle. Dette fører ofte til at har blitt blir en slags standardform som brukes i nesten alle situasjoner – selv der er blitt ville vært mer presist for å understreke et resultat.
Talespråkets forenkling
Denne forenklingen er en helt naturlig del av språkutviklingen. I en travel hverdag er det rett og slett enklere å holde seg til én form. Derfor kan du lett høre setninger som dette:
- «Han har blitt mye flinkere i norsk.» (Selv om fokuset egentlig er på det ferdige resultatet – at han er flinkere nå.)
- «Døra har blitt låst for natta.» (Selv om poenget er at døren er låst akkurat nå.)
Fordi dette er så vanlig i dagligtalen, er det mange nordmenn som selv blir usikre på forskjellen, særlig når de skal skrive.
For deg som forbereder deg til norskprøven, er det viktig å kunne skrive godt. Sensor forventer at du mestrer skillet mellom talespråk og formelt skriftspråk. Å bruke er blitt korrekt for å beskrive et resultat viser en dypere språkforståelse, og det kan gi deg et pluss i margen – men vil nok ikke påvirke resultatet ditt i særlig stor grad. Det er nok en god del andre viktigere faktorer i skrivingen din som bestemmer resultatet.
Nøkkelen er å gjenkjenne den dialektale påvirkningen. Når du hører noen si «har blitt» der du forventer «er blitt», er det sannsynligvis talespråkets forenkling du er vitne til.
I dine egne skriftlige tekster, derimot, kan du gjerne stoppe opp og vurdere: beskriver jeg et resultat eller en prosess? Ved å velge den mest presise formen viser du at du har full kontroll på dette i skrivingen din.
Eksempler som viser deg forskjellen i praksis
Teori er én ting, men det er først når vi ser språket i bruk at brikkene virkelig faller på plass.
La oss dykke ned i noen eksempler fra den virkelige verden for å se hvordan valget mellom er blitt og har blitt fungerer i praksis. Å bygge en god språkfølelse med ekte setninger er god trening.
Vi kan starte med et typisk eksempel fra nyhetene: befolkningsvekst. Norge har vokst jevnt og trutt i mange år. Ved inngangen til 2025 var vi nesten 5,6 millioner mennesker, en solid økning. Bare i 2024 kom det til rundt 44 000 nye innbyggere, en vekst på 0,8 prosent. Dette skyldes både innvandring og at det fødes flere enn det dør. Du kan lese mer om dette i rapporten om Norges regionale utviklingstrekk på regjeringen.no.
Hvordan beskriver vi dette på en enkel måte? Jo, slik:
«Folketallet er blitt høyere.»
Her er valget av er blitt helt bevisst. Fokuset er krystallklart: Vi ser på resultatet, den nye tilstanden. Det er som å ta et bilde av situasjonen akkurat nå. Vi konstaterer et faktum.
Hadde vi sagt «Folketallet har blitt høyere», ville vi flyttet oppmerksomheten over på selve prosessen, altså hvordan og hvorfor tallet økte. Det er ikke poenget her; vi vil bare fortelle hva status er.
Fra resultat til prosess i praksis
La oss snu på det og se på et tilfelle der prosessen er det viktige. Se for deg en artikkel om byutvikling. Der kan man gjerne lese noe slikt som dette:
- «Byen har blitt utviklet med nye boligprosjekter de siste ti årene.»
Hvorfor er har blitt det beste valget her? Fordi setningen forteller en historie om en utvikling som har skjedd over tid. Vi ser for oss byggekraner, planlegging og en gradvis forandring. Det er en film, ikke et stillbilde.
Skriver vi «Byen er blitt utviklet», mister vi denne dynamikken. Da fokuserer vi bare på sluttresultatet, og hele følelsen av en langvarig forvandling forsvinner. Setningen blir flatere.
For å gjøre dette enda tydeligere, har jeg satt opp en tabell som bryter ned flere eksempler. Legg merke til hvordan betydningen forskyver seg avhengig av om vi velger er blitt eller har blitt.
Analyse av setninger i kontekst
Her kan du se hvordan valget mellom de to formene endrer hva vi legger vekt på i setningen.
| Eksempelsetning | Valgt form | Hovedfokus (Resultat/Prosess) | Forklaring |
|---|---|---|---|
| «Søknadsfristen er blitt endret til 1. juni.» | Er blitt | Resultat | Det viktige her er den nye fristen. Handlingen er ferdig, og vi ser på den nye, gjeldende tilstanden. |
| «Søknadsfristen har blitt endret av administrasjonen.» | Har blitt | Prosess | Her er fokuset på hvem som gjorde endringen og selve handlingen. Prosessen blir viktigere enn resultatet. |
| «Han er blitt syk.» | Er blitt | Resultat | Vi konstaterer tilstanden hans akkurat nå. Han er syk. Punktum. |
| «Mange har blitt syke etter smitteutbruddet.» | Har blitt | Prosess | Her ser vi på en hendelse som har utspilt seg over tid. Årsaken (smitteutbruddet) og prosessen er sentral. |
Ved å se på disse eksemplene side om side, blir det lettere å kjenne igjen mønsteret. Det handler rett og slett om hva du vil at leseren skal fokusere på: det ferdige resultatet eller veien dit.
Slik imponerer du sensor på norskprøven
Skal du ta norskprøven på B2-nivå? Da vet du at presisjon er alt. Det er nettopp her den lille, men avgjørende forskjellen mellom er blitt og har blitt kommer inn i bildet. Å mestre denne nyansen kan være det som skiller en god tekst fra en som virkelig imponerer sensor.
En typisk fallgruve er å bruke har blitt litt for ofte, spesielt for å beskrive en ny, fast tilstand. For sensor kan dette signalisere at du ikke helt har fanget opp den finere mekanikken i språket. Målet er å løfte språket ditt fra «helt greit og forståelig» til «korrekt og elegant». Når du bevisst velger er blitt for å beskrive et resultat, viser du en dypere språkforståelse – og det kan gi deg det “lille ekstra” i sensors vurdering.
En rask sjekkliste for teksten din
Når du sitter og skriver eller finpusser en tekst, kan du stille deg selv et par enkle spørsmål. Det hjelper deg å lande på riktig form:
- Beskriver setningen en ny tilstand som nå gjelder?
- Svarer du ja? Da er er blitt sannsynligvis riktig. (Eksempel: «Gaten er blitt enveiskjørt.»)
- Ligger fokuset mer på selve prosessen eller utviklingen over tid?
- Ja? Da er har blitt ofte det beste valget. (Eksempel: «Gaten har blitt gradvis smalere på grunn av veiarbeid.»)
- Kan jeg fjerne «blitt» og setningen gir fortsatt mening som en beskrivelse av en tilstand?
- Ja? Da er det et sterkt tegn på at du skal bruke er blitt. (I setningen «Døren er blitt låst», kan du jo si «Døren er låst».)
Poenget er å vise sensor at valget ditt ikke er tilfeldig. Du tar et bevisst grammatisk valg for å formidle akkurat det du mener. Dette er et tydelig kjennetegn på en sterk B2-kandidat.
Vi ser faktisk lignende mønstre i offisielle sammenhenger. Ta for eksempel utviklingen i folketall, som viser hvordan endringer påvirker kommuner ulikt. Mellom 2020 og 2025 økte befolkningen i 259 kommuner, mens 96 opplevde en nedgang. Her kan vi si at noen områder er blitt mer folkerike (et ferdig resultat), mens andre har blitt påvirket av langvarige prosesser som utflytting over tid. Du kan lese mer om slike regionale utviklingstrekk hos regjeringen.no.
Bruker du denne sjekklisten aktivt, blir du mye tryggere i valget mellom er blitt og har blitt.
Vanlige spørsmål og svar
Her har jeg samlet noen av de vanligste spørsmålene folk lurer på om er blitt og har blitt. Se på dette som en kjapp oppsummering for å feste det du har lært, og for å få de siste brikkene til å falle på plass.
Er det noen gang helt feil å velge den ene formen?
Det er sjelden en ren grammatisk feil, siden begge er korrekte – men valget handler mye om stil og presisjon.
På norskprøven, for eksempel, vil riktig bruk vise at du har en dypere forståelse for språket. Å bruke er blitt for å beskrive et ferdig resultat er rett og slett mer presist og stilistisk penere enn har blitt.
Hva er den enkleste huskeregelen?
Den aller beste huskeregelen er å tenke på «er» som en tilstand (altså resultatet), mens «har» peker på en handling (altså prosessen).
Vil du understreke den nye tilstanden, som i «Veien er blitt stengt»? Da velger du er blitt. Vil du heller rette fokus mot selve hendelsen, som i «Veien har blitt stengt av politiet»? Da er har blitt det naturlige valget.
Påvirker tidsperspektivet hvilket ord jeg bør bruke?
Ja, det kan det absolutt gjøre. Selv om begge er perfektumsformer, peker er blitt ofte mot en tilstand vi ser nå, som et direkte resultat av noe som har skjedd. Et godt eksempel er «Maten er blitt kald».
Har blitt kan derimot legge mer vekt på en handling som har foregått over tid eller som nylig ble avsluttet. Tenk på en setning som: «Saken har blitt etterforsket i flere uker».
Er du klar for å ta norsken din til et nytt nivå? Hos Norskportal.no finner du alt du trenger for å bli trygg i norsk grammatikk, med kurs fra A1 til C1. Utforsk våre norskkurs og start din reise mot flytende norsk i dag!