Eksempeltekst på B2-nivå

Her kan du lese en tekst jeg har skrevet om ulven i Norge. Denne teksten fungerer som en eksempeltekst på hvordan en god tekst på B2-C1-nivå kan være.

Oppgave: Skriv en tekst hvor du drøfter hvorvidt ulven skal få leve eller dø i den norske skogen.

Skal ulven leve eller dø?

I det siste har det vært mange skriverier i papiravisene og på nettavisene om hvorvidt store deler av ulvebestanden i Norge skal få leve eller dø. Debattprogrammene på TV har vært intense og opphetede, og meningsutvekslingene har vært tøffe og til tider ufine. Ulven skaper engasjement og deltakelse, og en del mennesker forbløffes over hvilke sterke følelser debatten om ulven setter i sving. Sinnene settes i kok, og motstanderne og tilhengerne av ulven møtes gjerne til ordduell. Her i denne teksten vil jeg peke på noen av de viktigste argumentene på begge sider. Helt til slutt vil jeg gi uttrykk for hva jeg selv mener i denne saken.

For ulveforkjempernes del går mye av argumentasjonen ut på at bønder ikke passer dyrene sine godt nok. De hevder at ulven er ufarlig for mennesker, og de sier at de som lever av landbruk må ta ansvar for sine egne dyr. Rovdyr er en naturlig del av naturen – og man kan ikke skyte alt som kan utgjøre en trussel.

Ulvemotstanderne på sin side sier at det er ufint å beskylde en hel gruppe mennesker som livnærer seg av dyrehold for at de ikke gjør jobben sin med å passe på dyrene. De som ikke ønsker ulven i sin nærhet, er ofte de som bor i nærheten av ulvesonen. Ifølge ulvemotstanderne kan disse menneskene føle at de blir gjort narr av for sine tanker og synspunkter. Ulvemotstanderne stiller spørsmål ved om det er legitimt å gjøre narr av folk som føler seg utrygge. Ulvemotstanderne reagerer på at det sies at ulven er «ufarlig for mennesker». De påpeker at når man ser hvilke skader en ulv kan gjøre på store dyr, må det finnes en stor og reell sjanse for at ulven kan gjøre det samme mot et menneske. Å tro noe annet ville være naivt, påpeker motstanderne.

Det finnes også en gruppe som ikke tar et sterkt standpunkt verken for eller imot ulvens framtid – og disse påpeker at hele ulvekonflikten nærmest er som en svart komedie. Noen vil til og med gå så langt som å si at dette er det nærmeste en kommer en krig i Norge. Dette sier de for å peke på hvor sterke og intense følelsene er i denne debatten. De påpeker at begge parter tar dette ekstremt alvorlig, og de synes man overdriver. I Norge har vi også fått den første romanen som handler om en kvinne som blir drept av ulv. Ulvekonflikten blir et gjennomgangstema i romanen og gjennom denne boka får vi innsikt i hvordan begge parter i saken tenker.

Man kan stille spørsmål ved hvorfor ulven engasjerer i så stor grad i Norge og hvorfor frontene blir så steile. Svaret på dette ligger kanskje i at ulven har en slags symbolverdi for begge parter. For folk på bygda står ulven for alt som truer hverdagslivets ro og fred, og dermed vil de ulven til livs. For de som vil bevare ulven og gi ulven fritt spillerom, symboliserer kanskje ulven det ville og det utemmede i naturen. Dette er attraktivt og en grunnleggende viktig verdi. Kanskje representerer ulven til og med norskhet for noen. Ulven har eksistert i lange tider i Norge, og man ønsker å beholde tradisjonen med at ulven lusker rundt omkring i de mørke skogene våre.

Når det gjelder politiske beslutninger, er situasjonen den at Klima- og miljøverndepartementet i fjor i desember vedtok at bare 15 ulver skulle felles. Lokale rovviltnemder hadde gått inn for å felle så mange som 47 ulver. Dette var mange ulver tatt i betraktning at vi kanskje har omtrent 65-68 ulver som kun oppholder seg i Norge. Politikernes beslutning om å ikke felle flere enn 15 ulver, har skapt protester og debatter. Nå er vi inne i den litt spesielle situasjonen at folk protesterer og går i tog for at man faktisk skal gjøre det politikerne har bestemt. Vanligvis markerer man sin motstand mot politikerne, men i denne saken marsjeres det i tog for at man skal gjøre det politikerne også vil gjøre. Dette forteller litt om den spesielle tilstanden vi har i Norge knyttet til ulvedebatten.

Folk som er bosatt utenfor Oslo – og som lever i områdene rundt ulvesonen – sier at de føler at osloborgere ikke forstår noe som helst. Ifølge ulvemotstanderne forstår ikke de som bor i Oslo hvordan dyrelivet skal foregå i naturen. De synes det er helt hinsides at det skal sitte folk i Oslo og bestemme hvordan folk på bygda – folk som lever nær ulven – skal leve sitt liv. Mange som bor i ulveområdene er livredde for å la barna gå ute. De tør ikke la dem leke i uteområdene og de må lage strenge regler og rutiner for alt – av frykt for ulven. De frykter rett og slett for sitt eget liv. Hvorfor kan ikke folk i hovedstaden forstå at folk på bygda ikke kan leve slik? Kjernen i det som er ulvedebatten i dag er med andre ord en gammel debatt: det handler om den gamle konflikten mellom by og bygd.

Forskere peker på at ulven står i en særstilling i Norge. Vi har fem store rovdyr i landet vårt, og det er: ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Likevel er det slik at når en sau blir funnet drept, tenker de fleste alltid automatisk på ulven. Men statistikken kan fortelle at ulven stod bak kun 7 prosent av sau som ble antatt drept mellom 2010 og 2014. Man kan gjennom dette se at det nok fester seg en del myter til oppfatningen av ulven. Slik ser i hvert fall ulveforkjemperne på saken. Man kan videre stille spørsmål ved hvorfor motstanden mot ulv er så stor, sammenlignet med motstanden mot de andre rovdyrene. Ulveforkjemperne mener at svaret på dette nok finnes i det at ulven står for en sterk symbolikk. Striden handler ikke om hva ulven faktisk gjør, men om hva den blir regnet som symbol på. Symbolikken knyttet til ulv og sau går helt tilbake til Bibelen. Ulven er på den ene siden et symbol på frihet og styrke, men den er også et symbol på naturen som truer. Noen assosierer ulven med ondskap og ukontrollert sult. Sauen blir tradisjonelt sett på som symbolet for alt som skal beskyttes.

Når vi tar alle disse momentene i betraktning, blir det kanskje mer tydelig hvorfor ulvedebatten er så sterk. Det er sannsynligvis ikke mulig at disse to stridende partene vil komme til enighet. Ulvedebatten vil fortsette å rase – og til syvende og sist blir det de politiske vedtakene som vil styre ulvens framtid i Norge. Foreløpig får ulven snike seg levende rundt omkring i hei og mark – og noen ganger også i nærheten av bebodde områder. Vi får se hvor lenge saken vil forholde seg slik.

Selv mener jeg at ulven burde få leve i den norske skogen. Uten ulven i skogen forrykkes naturens balanse. Ulven er nødvendig for at skogen skal ha en naturlig balanse. Mennesker må ikke tro at de kan beskytte seg hundre prosent mot naturens farer. Når man velger et liv som bonde, bør man passe på dyrene sine og være innforstått med at det følger noen risikomomenter med det yrket. Jeg bor riktignok selv i storby og jeg føler følgelig ingen trussel fra ulven. Ville jeg ha tenkt annerledes om jeg hadde bodd nærmere ulvesonen? Det er et spørsmål jeg ikke kan svare på selv …