De eller dem – en enkel guide til korrekt bruk

Sliter du også med når du skal bruke de og når du skal bruke dem? Du er ikke alene. Dette er kanskje en av de vanligste feilene vi gjør når vi skriver norsk, men heldigvis finnes det et svært enkelt triks som løser problemet nesten hver gang.

Den enkleste måten å tenke på det, er at de gjør noe, mens noe blir gjort med dem. For å være helt sikker kan du rett og slett bytte ut ordet med vi eller oss. Hvis “vi” passer, er “de” riktig.

Den viktigste regelen for de og dem

Å blande «de» og «dem» er en klassisk feil, men når du først knekker koden, er det overraskende lett å få det riktig. Usikkerheten oppstår ofte fordi skillet har forsvunnet i mange dialekter, og vi sjelden hører forskjell i talespråket. I skriftspråket er skillet derimot helt avgjørende for å skrive klart og profesjonelt.

Dette er ikke bare en følelse; språkanalyser bekrefter det. En studie fra Universitetet i Oslo fant at hele 32 % av elevtekstene de analyserte, hadde feil bruk av de og dem. Det viser hvor vanlig denne lille utfordringen faktisk er.

Subjekt og objekt helt enkelt

I bunn og grunn handler alt om hvem som gjør noe (subjektet) og hvem eller hva handlingen går utover (objektet).

De er alltid subjektet. Tenk på «de» som hovedpersonene i setningen – de som utfører handlingen.
Dem er alltid objektet. Tenk på «dem» som de som mottar handlingen.

Den aller beste måten å unngå feil på er å bruke «vi/oss»-testen. Denne metoden er gull verdt fordi du kan høre hva som er riktig, uten å måtte tenke på grammatiske begreper.

Bytt ut ordet du er usikker på med «vi» eller «oss»:

Hvis «vi» høres naturlig ut, skal du bruke de.
Hvis «oss» passer best, er dem det korrekte valget.

Denne typen forvirring er vanlig i språk, og du finner lignende prinsipper når du skal velge mellom hvis eller om.

Huskeregel: Vi = De / Oss = Dem. Dette er det mest effektive verktøyet du har for å velge riktig pronomen, hver eneste gang.

La oss ta et eksempel: «Læreren ga ___ en god karakter.»
Ville du sagt «Læreren ga vi en god karakter»? Nei, det skurrer.
Men hva med «Læreren ga oss en god karakter»? Det høres helt riktig ut. Siden «oss» passer, er det korrekte ordet «dem».

Hurtigguide: De eller dem

For å gjøre det enda enklere, her er en kjapp oppsummering du kan bruke som en sjekkliste.

Pronomen	Grammatisk rolle	Huskeregel (‘vi’ / ‘oss’)	Eksempel
De	Subjekt (handler)	Bytter med vi	De spiser pizza. (Vi spiser pizza.)
Dem	Objekt (mottar)	Bytter med oss	Jeg så dem i går. (Jeg så oss i går.)

Denne tabellen gir deg alt du trenger for å ta et raskt valg når du er i tvil. Lagre den gjerne som et bokmerke.

Forstå rollene subjekt og objekt

For å virkelig mestre bruken av de eller dem, må vi se på hvilken rolle ordene spiller i en setning. Heldigvis trenger vi ikke å grave oss ned i tung grammatikk. Se heller for deg at hver setning er en liten historie, med en helt og en mottaker.

Helten i historien er den som gjør noe – den som utfører handlingen. I grammatikkens verden kaller vi denne helten for subjektet. Det er alltid subjektet som er den aktive, enten de løper, synger eller bygger et hus.

Mottakeren er den som handlingen går ut over, altså den som blir påvirket av det helten gjør. Denne rollen kalles objektet. Hvis helten for eksempel kaster en ball, er ballen objektet.

De er alltid helten (subjekt)

Når du står fast mellom de eller dem, finnes det en gullregel knyttet til disse rollene. Ordet de brukes kun når vi snakker om helten i setningen – altså subjektet.

De leser bøker. (Her er «de» heltene som utfører lesingen.)
Snart skal de reise på ferie. (Igjen, «de» er de aktive personene som skal reise.)
De forstår regelen nå. (Det er «de» som gjør jobben med å forstå.)

Hver gang du ser «de» i en setning, kan du være sikker på at det er snakk om personene som driver handlingen fremover. De sitter alltid i førersetet.

Dem er alltid mottakeren (objekt)

På den andre siden har vi dem. Dette ordet brukes alltid om mottakeren av handlingen. De som er «dem» gjør aldri noe selv i setningen; de er passive og tar imot det subjektet gjør. Det er noe som skjer med dem eller til dem.

Se bare her:

Jeg ga bøkene til dem. (Her er «jeg» helten (subjektet) som gir, mens «dem» er mottakerne.)
Sjefen roste dem for innsatsen. («Sjefen» er subjektet som roser, og «dem» er de som får rosen.)

Kjerneprinsippet: Hvis ordet beskriver den eller de som utfører handlingen, er det alltid de. Hvis ordet beskriver den eller de som mottar handlingen, er det alltid dem.

For å bli enda tryggere på dette, er det lurt å forstå hvordan verb fungerer. Handlingen i setningen, altså verbet, er jo det som knytter helten og mottakeren sammen. Hvis du vil lære mer om dette, kan du lese om hvordan uregelrette verb fungerer i det norske språket. Når du mestrer samspillet mellom subjekt, verb og objekt, blir valget mellom de eller dem plutselig mye enklere.

Den beste metoden for å velge riktig

Selv om det kan virke teoretisk å tenke på subjekt og objekt, finnes det heldigvis en mye enklere og mer intuitiv metode. Denne metoden fungerer nesten hver eneste gang, og den er det beste verktøyet du har for å treffe blink med de eller dem.

Metoden kalles «vi/oss»-testen, og den er svært enkel. Du bytter bare ut ordet du er usikker på med enten vi eller oss. Språkfølelsen din vil umiddelbart fortelle deg hva som klinger riktig. Du trenger ikke å analysere setningen – bare lytt til hva som høres naturlig ut.

Huskeregelen er som følger:

Hvis vi passer inn i setningen, skal du bruke de.
Hvis oss høres riktig ut, skal du bruke dem.

La oss se på et eksempel for å gjøre det krystallklart. Tenk deg setningen: «___ skal på kino i kveld.» Er du usikker? Prøv å bytte ut streken med «vi» og «oss»:

«Vi skal på kino i kveld.» Dette høres jo helt perfekt ut.
«Oss skal på kino i kveld.» Dette skurrer i ørene.

Siden «vi» passer, vet vi at det korrekte ordet er de. Svaret er altså: «De skal på kino i kveld.» Testen er så effektiv fordi «vi» og «de» begge er subjektsformer, mens «oss» og «dem» er objektsformer. Testen lar deg rett og slett bruke din egen språkintuisjon til å finne riktig grammatisk form.

Slik bruker du testen i praksis

Det fine med vi/oss-testen er at den fungerer like godt i mer kompliserte setninger. Noen ganger kan det være vanskeligere å se hvem som er subjektet, men testen leder deg likevel trygt frem til riktig svar.

Her er en setning hvor pronomenet kommer litt senere: «Jeg tror det var ___ som banket på døra.»

Test med vi: «Jeg tror det var vi som banket på døra.» Høres helt fint ut.
Test med oss: «Jeg tror det var oss som banket på døra.» Dette føles rart og er grammatisk feil.

Siden «vi» fungerer, skal vi altså bruke «de». Hele poenget er å gjøre denne testen til en vane. Jo mer du bruker den, jo raskere vil du instinktivt velge riktig form uten å tenke over det.

Visualiser prosessen:
Original setning: Han spurte (de/dem) om veien.
Test 1: Han spurte vi om veien. (Feil)
Test 2: Han spurte oss om veien. (Riktig)
Konklusjon: Han spurte dem om veien.

Nedenfor ser du en enkel infografikk som oppsummerer det hele: handler det om hvem som gjør noe i setningen?

Denne visualiseringen viser at avgjørelsen egentlig koker ned til å identifisere ordets rolle, noe vi/oss-testen hjelper deg med på en enkel og grei måte.

Hvordan håndtere vanlige unntak og fallgruver

Selv når huskereglene sitter godt, dukker det opp setninger som får deg til å stusse. Det er helt normalt. Noen ganger er det faste uttrykk eller setningstyper hvor det ikke er like krystallklart hvem som er subjekt og hvem som er objekt.

Men fortvil ikke! Den gode nyheten er at også disse «unntakene» har sin egen logikk. Når du knekker koden for hvorfor det er slik, blir valget mellom de eller dem plutselig mye lettere.

Etter preposisjoner er det alltid dem

Dette er kanskje den enkleste og mest nyttige tilleggsregelen du kan lære deg. Etter en preposisjon – altså småord som til, fra, på, med, etter, for – skal det alltid stå dem. Alltid.

Jeg ga gaven til dem.
Barna fikk skyss av dem.
Vi snakket om dem i møtet.

Hvorfor? Fordi preposisjoner peker på noen eller noe. Den eller de det pekes på, er mottakeren, altså objektet. Du kan tenke på det som at pronomenet etter en preposisjon alltid er i objektsform.

Sammenligninger med «enn»

Setninger med ordet enn kan være vriene. Her handler alt om hva du egentlig sammenligner. Ofte utelater vi noen ord for at språket skal flyte bedre, og det er da det kan bli forvirrende.

Hovedprinsippet: Fullfør setningen i hodet ditt. Da ser du med en gang om pronomenet er subjekt eller objekt.

La oss se på to typiske eksempler:

«Hun er flinkere enn de.»
- Hvorfor de? Fordi den fullstendige setningen egentlig er: «Hun er flinkere enn de er.» Her er «de» subjektet i den lille, usagte setningen på slutten.
«Læreren liker meg bedre enn dem.»
- Hvorfor dem? Her er hele tanken: «Læreren liker meg bedre enn læreren liker dem.» Nå ser du tydelig at «dem» er objektet.

«Vi/oss»-testen fungerer perfekt her også. Du ville jo sagt «…enn vi er» og «…liker meg bedre enn oss». Enkelt og greit!

Når talespråket møter skriftspråket

Hvorfor hører vi så ofte folk si «de» der det egentlig skulle vært «dem»? Svaret er enkelt: I de fleste norske dialekter har skillet mellom subjekts- og objektsform forsvunnet i dagligtalen. «De» brukes for alt det er verdt.

Dette skaper et skille mellom hvordan vi snakker og hvordan vi skriver. Mens «gi det til de» kan fungere helt fint i en samtale med en venn, blir det regnet som en feil i en skriftlig rapport, en jobbsøknad eller en skoleoppgave. Å mestre skillet mellom de og dem på papiret viser at du har kontroll på språket og fremstår mer profesjonell.

Historisk har pronomen også blitt brukt til å markere sosiale skiller. På 1950-tallet kunne for eksempel ugifte mødre som adopterte bort barna sine, bli omtalt som «de» i en distanserende tone, som en gruppe utenfor samfunnsnormen. Språket vårt avslører ofte hvordan vi ser på «oss» og «de andre». Du kan lære mer om hvordan språk og sosiale holdninger henger sammen på Sykepleien.no.

Å mestre skillet mellom subjektsform og objektsform handler om mer enn å pugge regler. Det handler om å kommunisere klart og tydelig i alt du skriver.

Når du begynner å legge merke til dette i ekte tekster, som i nyhetsartikler eller i e-poster på jobben, ser du fort hvordan dette lille skillet faktisk styrker hele budskapet. Korrekt grammatikk fjerner støy og misforståelser. Det viser at du har kontroll på språket, og det bygger tillit hos den som leser.

De og dem på jobben

I arbeidslivet er presisjon avgjørende. En liten feil med de eller dem kan fort bli et forstyrrende element i en ellers velformulert tekst. Det spiller ingen rolle om det er en rapport, en presentasjon eller en e-post til en viktig kunde.

La oss ta et eksempel fra en vanlig situasjon på kontoret:

Feil: «Jeg har sendt invitasjonene til de nye partnerne. Kan du følge opp med de?»
Korrekt: «Jeg har sendt invitasjonene til de nye partnerne. Kan du følge opp med dem?»

Ser du forskjellen? I den første setningen er «de nye partnerne» subjektet som er en del av et ledd. Men i den neste setningen kommer ordet etter preposisjonen «med», og da slår regelen inn: det må være objektsformen dem.

I en travel hverdag er klarhet gull verdt. Når du bruker de og dem riktig, sikrer du at budskapet ditt blir forstått nøyaktig slik du mente det. Det blir ikke rom for tolkning eller unødvendig forvirring.

Respekt og verdighet i helsesektoren

Få steder er presis og respektfull kommunikasjon viktigere enn i helsesektoren. Når man omtaler pasientgrupper, for eksempel «de eldre», blir korrekt språkbruk en del av det å vise profesjonalitet og verdighet.

Dette ser vi spesielt tydelig i eldreomsorgen, der tillit er alt. I Steigen kommune, der omtrent 15 % av de eldre innbyggerne mottok tjenester i hjemmet, fortalte de ansatte at det å møte «de» eldre med verdighet – også gjennom språket – var en sentral del av omsorgen. Du kan lese mer om hvordan kommunikasjon former sosial omsorg i rapporten deres.

Når du skriver om mennesker, er det derfor lurt å ha denne enkle regelen i bakhodet:

De eldre fortjener god behandling. (Her er «de» subjektet – det er de som fortjener noe).
Vi må gi dem den beste omsorgen. (Her er «dem» objektet – det er de som mottar omsorgen fra oss).

Enkelte verb krever også det vi kaller et predikativ – et ord som beskriver subjektet. For å få en dypere forståelse av denne typen setninger, kan du ta en titt på vår guide om predikativ. Ved å se på slike eksempler igjen og igjen, bygger du gradvis opp en sterkere magefølelse for hva som er riktig.

Nå er det på tide å teste det du har lært.

Den aller beste måten å få ny kunnskap til å sitte på, er å bruke den. Nå har du fått noen gode verktøy for å skille mellom de og dem, så la oss se hvordan det fungerer i praksis. Under finner du noen øvelser som vil hjelpe deg med å bygge selvtillit.

Jeg har laget oppgavene slik at de blir litt vanskeligere etter hvert. Vi starter enkelt, før vi går over til setninger der valget kan være litt mer vrient. Husk å bruke «vi/oss»-testen aktivt hvis du blir usikker!

Øvelse: Fyll inn de eller dem

Ta deg god tid med hver setning, og prøv å finne ut hvorfor det ene ordet er riktig. Målet er ikke å bli ferdig fortest mulig, men å virkelig forstå logikken.

Setning	Korrekt svar	Forklaring
Har du sett ___ i dag?	dem	Her kan vi teste med «oss»: Har du sett oss i dag? «dem» er objektet; den eller de du ser.
___ kommer på besøk i morgen.	de	Her passer «vi» best: Vi kommer på besøk i morgen. «de» er subjektet, altså de som utfører handlingen.
Læreren ga ___ en ekstra oppgave.	dem	Testen blir: Læreren ga oss en ekstra oppgave. «dem» er objektet, altså de som mottar oppgaven.
Det var hyggelig å snakke med ___.	dem	Etter en preposisjon (som «med», «til», «fra», «på»), bruker vi alltid objektformen dem.
Han er raskere til å løpe enn ___.	de	Dette er en klassisk felle! Setningen kan fullføres slik: Han er raskere til å løpe enn de er. Siden «de» er subjektet i den skjulte setningen, blir det riktig.

Hvordan gikk det? Ikke fortvil om du hadde noen feil – det er helt normalt. Den virkelige læringen skjer når du forstår hvorfor noe er feil, ikke bare at det er feil.

Hver gang du øver, trener du opp språkfølelsen din. Etter hvert vil du ikke trenge å tenke på reglene lenger; du vil bare høre hva som er riktig. Og det er målet.

Ofte stilte spørsmål om de og dem

Her svarer vi på de vanligste spørsmålene om de og dem, så du slipper å nøle neste gang du skriver.

Er det farlig å skrive feil uformelt?

På SMS, i chat eller på sosiale medier er reglene mer fleksible. Ofte går det fint, fordi folk stort sett forstår hva du mener.

Men i formelle tekster – for eksempel en jobbsøknad, en e-post til en kunde eller en skoleoppgave – er korrekt bruk helt essensielt. Da viser du at du behersker språket, og du fremstår både mer profesjonell og nøyaktig.

Hvorfor sier så mange «de» for «dem»?

Det korte svaret er dialektpåvirkning. I de fleste norske talemål har skillet mellom subjektsformen de og objektsformen dem smeltet sammen.

Likevel opprettholder både bokmål og nynorsk forskjellen på skrift. Derfor er det viktig å følge reglene når du skriver.

Tenk på skriftspråket som et verktøy for presisjon. Mens talemålet kan være flytende, gir skriftlig norsk deg muligheten til å være krystallklar.

Hva med «De» og «Dem» med stor bokstav?

Store bokstaver på De og Dem markerer høflighetsformer i formell tiltale – gjerne i brev eller svært formelle e-poster.

Husk samme regel som ellers:

De fungerer som subjekt: «Kan De sende dokumentet?»
Dem fungerer som objekt: «Jeg takker Dem for hjelpen.»

I dag møter du sjelden denne formen, men den lever videre i svært formelle sammenhenger, som kommunikasjon med kongehuset.

Ønsker du å mestre alle nyansene i det norske språket, fra grunnleggende grammatikk til avansert samtale? Hos Norskportal.no finner du nettkurs på alle nivåer som hjelper deg å nå dine språkmål. Utforsk våre norskkurs og start din reise i dag.