Mine tanker til deg som lærer det norske språket

Strategi og tilfeldighet i kombinasjon i norskinnlæringsprosessen

Noen språkstudenter har svært gode strategier for å lære det norske språket, mens andre kan mangle gode og konstruktive strategier i sin innlæringsprosess. Noen ganger blir norskstudiet en tilfeldig vei man går, og andre ganger er denne veien nøye planlagt. Jeg tror det kan være fint med en gylden middelvei her. Det er veldig viktig å planlegge innlæringen, men man må samtidig være åpen for at man plutselig lærer helt andre ting enn det man hadde planlagt. Vær spontan, åpen, nysgjerrig og utforskende – og lytt godt til alt du hører.

Lær med et smil☺

Én ting jeg tror er veldig viktig, er at man ikke må stresse når man lærer språket. Ikke studer språket så hardt at du etterpå føler deg utslitt av alt sammen. Intensivkurs kan noen ganger gjøre mer skade enn godt. Intensivkurs og svært harde studier kan nemlig resultere i at du etterpå tar deg en lang pause for å hvile deg litt – og den pausen kan gjøre at du glemmer mye av det du med strev og møye forsøkte å lære. Jeg tror man lærer best det man lærer med et smil og med et rolig sinn. Ikke press deg for hardt, men press deg likevel jevnt og trutt. Du bør hele tiden holde fokuset på norskinnlæringsprosessen, men det må skje i en rytme som ikke gjør at du føler frustrasjon. Når man føler frustrasjon, kommer det lett negative tanker. Hvis de negative tankene kommer, er det vanskelig å lære på en konstruktiv måte. Om du kjenner: Nå orker jeg ikke mer! Jeg blir gal av dette. – da har du presset deg for hardt, og i tillegg har du kanskje studert på en måte som ikke er riktig for deg. Hvis du kjenner: Det var morsomt! Å ja, er det sånn det er! Da forstår jeg det. – da er du på riktig vei. Pass altså på at du har den riktige følelsen inni deg.☺

Om å skrive på norsk

Forsøk å bygge opp en rutine hvor du skriver litt hver dag. Det er viktig å huske på at de aller fleste av oss har vokst opp i en skriftlig kultur. På skolen har vi lært fag gjennom å lese informasjon – og å skrive denne informasjonen ned. Vi tar notater for å lære, og vi forholder oss kort sagt hele tiden til skrift for å kunne tilegne oss ny informasjon og kunnskap. Vi er med andre ord en skriftlig kultur. De færreste av oss klarer å lære et nytt fag, for eksempel fysikk, biologi og matematikk, kun gjennom å lytte og snakke. Vi trenger å skrive ned det vi vil lære, og vi må la det gå veien gjennom øynene. Vi må altså lese. Det samme gjelder språkfag! Det betyr at det er veldig viktig at du leser mye, og det er veldig viktig at du skriver mye. Ofte er det nok slik at man leser en del på norsk, både aviser, tekster på tv-programmer, informasjon på nettet, blader – og etter hvert også bøker. Man bør alltid tenke på å lese mer, men ofte skjer lesingen litt automatisk. Skrivingen, derimot, skjer ikke automatisk. For å sette seg ned å skrive, må man ta et veldig bevisst valg. Ofte er det også slik at når man setter seg ned for å skrive, så kommer det mange rare stemmer … Stemmene sier kanskje:

a) Du kan jo skrive i morgen!
b) Åh, det er så slitsomt å skrive, jeg orker ikke det nå.
c) Uff, jeg kan så lite grammatikk, jeg kan ikke skrive.
d) Jeg har aldri likt å skrive. Jeg kan i hvert fall ikke skrive på norsk.
e) Hva skal jeg skrive om? Jeg kan ikke så mye om forskjellige temaer i Norge.
f) Åh, jeg kan så mye om det temaet at jeg vet ikke hvor jeg skal starte.
g) Jeg er så trøtt.

Kort sagt: Når man skal sette seg ned for å skrive, kan man oppleve en del barrierer og hindringer, men det er veldig viktig å overvinne dette. Ofte kan det hjelpe å starte i det små. Kanskje fungerer det for deg å skrive dagbok? Det er nemlig slik at hvis du tenker at du skal skrive tre sider, så vil du alltid utsette skrivingen. Hvis du derimot sier at du bare skal skrive tre linjer, så vil det føles overkommelig. Da kan det godt skje at du ikke skriver tre linjer, men ti linjer. Det er fordi du ikke føler et forventningspress om å skrive. Da skriver du bare Hvis du klarer å skrive ti linjer hver dag, blir det etter hvert mange gode skriveøvelser til sammen. Det er ikke så veldig viktig hva du skriver, spesielt ikke i starten. I begynnelsen er det mest viktig at du skriver. Etter hvert kan du gå videre og skrive vanskeligere oppgaver. Her forsøker jeg å skissere vanskelighetsgraden for tekster man kan skrive:

Nivå 1:
Fortell noe om din dag og ditt liv.
Nivå 2:
Beskriv noe eller noen rundt deg.
Nivå 3:
Gi din mening om noe som skjer i nærheten av deg, og om noe som er knyttet til ditt liv.
Nivå 4:
Fortell en historie som ikke handler om deg, men som kanskje likevel har fellestrekk med noe som har skjedd eller skjer i ditt liv. (Her må du bruke fantasien. For noen er det vanskelig å bruke fantasien, mens det for andre ikke er så vanskelig. Her er folk litt forskjellige, men som regel gjelder det å “trykke på riktig knapp i hodet” – for vi har alle sammen en fantasi …)
Nivå 5: Gi din mening om og gjør rede for et saksforhold som ikke er direkte relevant for ditt liv, for eksempel forskning på gener, aktiv dødshjelp eller straffesystemet i Norge. Her må du basere meningene dine på noe du har lest.
Nivå 6: Skriv en akademisk tekst i et formelt, saklig og drøftende språk. Her må du bruke kilder på en riktig måte, og du må basere teksten din på andres utsagn, kommentarer og forskning.

Når det er vanskelig å komme i gang med å skrive, kan det være en god idé å begynne på “Nivå 1”. På dette nivået opplever man mindre press, og da skriver man ofte lettere og friere. Det første du kan gjøre, er å stille deg selv dette spørsmålet: Hvilket nivå passer for meg? Hvor er jeg? Hva slags tekster bør jeg skrive? Hvis du befinner deg på nivå 1, og en lærer sier at du må skrive tekster på nivå 5 eller 6, vil du sannsynligvis oppleve stor frustrasjon. Da kan du lett tenke: Jeg kan ikke skrive. Jeg gjør det i morgen. Hvis du derimot får en oppgave som passer for deg og for det nivået du er på, kan oppgaven føles mer riktig og lystbetont. Finn ditt nivå. Noen tenker slik: I mitt hjemland skrev jeg tekster på nivå 6. Da må jeg gjøre det også i Norge. Hvis jeg ikke gjør det, er jeg dårlig til å skrive. Denne måten å tenke på, kan ofte stanse deg i å skrive. Du har ikke det samme nivået i norsk som du har på ditt morsmål. Selvfølgelig ikke! Derfor er det ikke slik at du automatisk skal skrive tekster på nivå 6 fordi du gjorde det på ditt morsmål. Hvis du var en akademisk skriver i ditt hjemland, vil du kanskje på norsk være på nivå 3 eller 4 i starten. Eller kanskje må du faktisk starte på nivå 1 – og det er ikke noe som er “feil” med det. NB. Ofte betyr det ikke så mye hvilket nivå du skriver på. Det som betyr noe er at du skriver.

Tips: Kjøp deg en skrivebok som du synes ser litt fin og spesiell ut. Tenk at akkurat den boken skal du bruke til å skrive i kun på norsk. Dette skal bli din dagbok på norsk. Ingen trenger å se den, og ingen kan si om den er “god” eller “dårlig”. Det er bare din bok, og i den boken skal du skrive minst tre linjer hver eneste dag. Du kan gjerne kalle den: Min første bok på norsk.

Lær av dine feil

Det er altså viktig at alle som lærer norsk på høyere nivå, går gjennom en skriveprosess. Men det er også svært viktig at disse tekstene blir kommentert og rettet. Det er også minst like viktig at du lærer av dine feil. Når man får tilbake en tekst, er det viktig at man ikke bare ser raskt på den og tenker: Oi, mange feil. Eller: Åh, så bra, ikke så mange feil. Dette er ikke riktig strategi i skriveprosessen. Du må gå inn i hver detalj av det som er blitt rettet. Du må se på feilen din og tenke gjennom den. Hva er feil her? Hvorfor er dette blitt rettet? Forstår jeg det, eller er det “gresk” for meg? Det er viktig at du forstår hvorfor det du har skrevet, er feil. Hvis du ikke forstår det, vil du sannsynligvis fortsette å gjøre den samme feilen om igjen. Hvis du får tre feil, eller flere, på substantiv og verb, er det noe du ikke har forstått ved det temaet. Da må du finne en strategi for hvordan du kan lære mer om akkurat dette temaet. De vanligste feilene man gjør på B2-nivå, er knyttet til disse grammatiske temaene:av modale hjelpeverb: Man skriver: Jeg vil å komme – eller: Jeg kan kommer. Dette er feil.

Man blander preteritum og perfektum.
Man gjør feil på substantiv- og adjektivbøyningen. Man skriver: Jeg er glad i mitt  pent huset. / Jeg ser en snille jenta. / Han går inn i den stor bygningen. Alt dette er feil. Hva skal man gjøre for å forstå at dette er feil? Man må jobbe mer med oppgaver knyttet til substantiv- og adjektivbøyning.
Man kjenner ikke til bruken av hele verbsystemet, og da får man heller ikke et “avansert språk”.
Man plasserer verbet feil: Dessuten, det var ikke morsomt å bli veldig våt. / For eksempel, det er mange som studerer fysikk på universitetet. / Hvis han kommer ikke, jeg blir sint. / I morgen på denne tiden jeg vil være et annet sted. – Alle disse setningene er feil, og for å lære å gjøre dette riktig må du lære mer om ordstilling, helsetninger og leddsetning.
Man plasserer ord som “ikke”, “alltid”, “ofte”, “nok” på feil plass: Han sier at han vet ikke om det går bra. / Hun tror at han kommer ikke, dessverre. Dette er feil setninger, og du må lære mer om ordstilling, helsetninger og leddsetninger for å gjøre dette riktig.
Man skriver feil preposisjon. Hvilken preposisjon som skal brukes, representerer ikke en grammatikk man kan forklare. Derfor oppleves dette temaet som ekstra frustrerende, for man har nesten ingen konkrete regler som er til hjelp. Hvordan kan man da lære dette? Dette lærer man gjennom å fokusere på hele uttrykket. Når man har lært uttrykket, føles det “naturlig”. Når man ikke har lært uttrykket, føles det “umulig”. Mange kjenner uttrykkene: å sette pris på, å legge vekt på, å legge merke til. Når man kjenner uttrykket, blir det enkelt. Når man ikke kjenner uttrykket og ikke ser sammenhengen mellom verbet, substantivet og preposisjoner, får man problemer. Hva betyr for eksempel: å ta for seg og å ta til med? Dette er uttrykk som må læres.
Man strever med forskjellen på sin / si / sitt / sine og hennes / hans / deres.

Oppsummerende om å lære det norske språket:

Finn en strategi for norskinnlæringen din – men la også tilfeldighetene få spille med.
Lær med et smil og med et rolig sinn.
Skriv på norsk hver dag i en skrivebok du liker. Finn ditt nivå, og skriv på det nivået du føler passer for deg.

Lær av dine feil. Gjør oppgaver som er knyttet til de feilene du gjør.

Hvordan kan du skrive en god tekst på norsk?

Mange synes det er vanskelig å skrive tekster. Derfor er det viktig å trene mye på å skrive. Her følger det noen punkter om hva det er viktig å kunne noe om for å at du skal bli flink til å skrive gode tekster på B2-C1-nivå:

Man må beherske den grunnleggende grammatikken for å få B2. For å få C1 (= “godt bestått” på bergenstesten) må man utvise høy grad av grammatisk forståelse.
- Grunnleggende grammatikk består i at man har kontroll på blant annet dette: a) substantivbøyningen b) adjektivbøyningen c) verbbøyningen d) bruk av verbtidene e) ordstilling (= dette er hovedtemaene på nettkurset).
Man må ha et godt utviklet vokabular for å få B2-C1. Man må kjenne og bruke mange synonyme ord og uttrykk (= på nettkurset får du hele tiden mange nye synonyme ord og uttrykk).
Man må starte setningene på ulike måter. Man må ha variasjon i måten man bygger opp setningene på, for da blir også språket variert.
Hvis man vil starte setningene på lik måte flere ganger etter hverandre, gjør man det for å understreke noe.
Man må ha god struktur i teksten.
- Det betyr: man må ha en innledning, en hoveddel og en avslutning / en konklusjon i teksten. (NB. Det skal ikke komme noe nytt i avslutningen.)
Teksten må være leservennlig. Den skal være lett å forstå. Det betyr at du må lese din egen tekst flere ganger. Du må endre teksten og forbedre den, for å gjøre den så klar og tydelig som mulig.
Setningene trenger ikke å være så lange, for da kan setningene (hvis det er flere leddsetninger) lett bli feil. Jo flinkere man er til å skrive, jo lengre setninger kan man ha. Når man er i en innlæringsfase, bør man holde seg til kortere setninger. (Man kan likevel få C1 på eksamen, selv om man har korte setninger.)
Teksten må være logisk.
Tanken som man vil formidle må være klar for alle (ikke bare for deg).
Teksten må svare på det oppgaven spør om.
Avsnittene må være riktig satt opp.
Du må ha riktig tegnsetting. (Husk: komma eller punktum foran “men”.)
Du må skrive med fullstendige setninger. En leddsetning kan ikke stå alene.
Du må bruke skriftlig språk, ikke muntlig språk. Ikke skriv slik man snakker. I skrift skal man følge alle grammatikkregler – og skrive fulle setninger. I muntlig tale er det større frihet.
Du må skrive tittelen på oppgaven øverst (selv om tittelen står på oppgavearket). Pass på at du kopierer oppgavens tittel riktig. (Ofte skriver dere inn tittelen feil. Dere må se nøye på det som står på oppgavearket.)

Alle tekster skal ha innledning, hoveddel og avslutning. Tekstene skrives med innledning, hoveddel og avslutning uavhengig av hva slags tekst du skriver. Innledningen og avslutningen kan være omtrent like store. Hoveddelen må være ganske mye større enn innledningen og avslutningen. Vi kan illustrere dette ved å se på kroppen til en fisk:

Her er en oversikt over feil dere gjør når dere (ikke) lager avsnitt:

Dere har avsnitt på 1-3 linjer. Det er vanskelig å uttrykke en idé på så liten plass. Du trenger minst 4-5 linjer for å kunne si noe om ideen din. Hvis du føler at det ikke er mer å si (du har bare en eller to linjer om den ideen), må du stryke ut de linjene. Ideen er ikke god nok / klar nok / interessant nok.
Dere har ikke avsnitt i det hele tatt … Det skal teksten ha. Hvis man ikke har avsnitt, blir ikke teksten leservennlig.
Dere har BÅDE innrykk OG en linjes mellomrom. Det er ikke riktig.
Når du starter et nytt avsnitt ETTER EN OVERSKRIFT, skal du ikke ha innrykk. Se på hvordan jeg har skrevet det helt i starten av teksten. Jeg har ikke innrykk.
I avslutningen sier jeg ikke noe nytt. Jeg forteller bare kort hva jeg har skrevet om i teksten for øvrig. Man kan gjerne avslutte avslutningen/teksten med et spørsmål – eller med et uttrykk for noe man håper / forventer vil skje. (Pass på: du skal ikke bruke “skal” som hjelpeverb her, hvis det ikke er fordi det er en plan eller en kommando. Ofte bruker dere “skal” feil på slutten av teksten.) (Jeg satte “vil” i fet type i det siste avsnittet for at dere skulle legge merke til det.)

Her er noen uttrykk du kan bruke når du skriver en tekst på norsk:

På den ene siden mener noen at … På den andre siden tenker andre at …
På en side synes noen at … På en annen side påstår andre at …
For det første mener noen at … For det andre tenker andre at … For det tredje sies det at …
På en måte kan vi tenke at … På en annen måte kan vi se det slik at …
Noen vil kanskje hevde at … Andre vil innvende at …
Varier mellom å bruke disse ordene når du skal uttrykke hvem som mener noe: a) noen b) enkelte mennesker c) en del folk d) mange mennesker e) for noens vedkommende (= for ham / for henne / for dem) f) folk flest g) de fleste
Varier mellom å bruke disse ordene: a) å mene b) å si c) å tenke d) å synes / å tro e) å hevde f) å påstå g) å påpeke / å peke på h) å referere til i) å sikte til
å forstå – fatte – å begripe = synonymer

Hvordan avslutter du oppgaven din?

Fortell om hva du har skrevet om. Det skal ikke komme noen ny informasjon i avslutningen.
Still gjerne et nytt spørsmål i slutten av oppgaven din. Det er fint hvis dette spørsmålet er av generell karakter. For eksempel: Vil genteknologien være en reddende engel – eller menneskets verste fiende – i framtiden? Vil framtidens barnehagebarn være lekende mennesker, eller pc-spillende, skjermfokuserte individer?
Hvis du ikke stiller et spørsmål i avslutningen, kan du gjerne gi uttrykk for noe du håper skal skje – eller noe du forventer vil skje.
Når du skal avslutte, kan du for eksempel skrive:
- Avslutningsvis vil jeg si at …
- Jeg vil runde av denne oppgaven med å si at …
- Oppsummerende vil jeg si at …
- For å avslutte oppgaven vil jeg si at …
- Underveis i denne teksten har vi sett at …
- I denne teksten har jeg prøvd å vise at …

Grammatikk du bør tenke på mens du skriver:

Noen vanlige ord som innleder leddsetning: selv om – til tross for at – på grunn av at – at – fordi – dersom – ettersom – hvis – som – hva / hvilken / hvorfor / hvem / når – mens
Noen vanlige ord og uttrykk som innleder helsetning: likevel – derfor – dessuten – på grunn av det – dessuten – uansett – til tross for det/dette
Hva er forskjellen på da og når?
Hvordan skriver vi datoer og årstall? juli 2015 – 7.7.2015 – på 1970-tallet – i 1950 – i det tjueførste århundret – i det forrige århundret – på 50-tallet
Andre nyttige tidsuttrykk: imens (introduserer helsetning)/ mens (introduserer leddsetning) – samtidig med at / samtidig som – litt etter litt – etter hvert – idet – i det samme / med det samme – med en gang – straks – plutselig – raskt – øyeblikkelig