Verbsystemet

Infinitiv: kjøpe

1. Infinitiv er verbets oppslagsform. Det er den formen man finner i ordboken.
2. De fleste verb i infinitiv slutter på e-, men det finnes også en del verb som ender på andre vokaler enn e-: å gå, å sy, å bo, å ri, etc.
3. Infinitiv brukes etter modale hjelpeverb (uten å): Jeg skal synge. Jeg vil studere. Jeg bør ta vitaminer. Jeg må ta en test. Jeg kan velge selv hva jeg vil gjøre.
4. Infinitiv brukes etter å: Jeg ønsker å hjelpe deg.
5. Disse verbene gir infinitiv + å: begynne – bruke – elske – foretrekke – forsøke – greie – klare – like – ønske – pleie – prøve – orke – slutte – starte – tenke

Eksempler:

• begynne (v2): Jeg begynner å like denne spesielle forfatteren.
• bruke (v2) (i betydningen “å pleie”): Jeg brukte å gå langs elva da jeg var liten.
• elske (v1): Han elsker å gå lange turer i skogen.
• foretrekke (foretrakk – har foretrukket.): Jeg foretrekker å spise middag klokka to på dagen.
• fortsette (fortsatte – har fortsatt): Han fortsatte å studere etter å ha avsluttet bachelorgraden sin.
• forsøke (v2): Jeg forsøker å lære gresk.
• greie (v3): Vi greier ikke å forstå denne oppgaven.
• klare (v2): Klarer du å følge med?
• like (v2): Liker du å lytte på lydfiler?
• ønske (v1): Ønsker du å danse salsa hver lørdag?
• orke (v1): Orker du ikke å lage mat i dag?
• pleie (v3): Pleier du å sove godt om natta?
• prøve (v3): Prøver du å være vennlig og snill?
• slutte (v1): Slutter du å studere fordi du må jobbe?
• starte (v1): Han startet å lese boken før han visste hva forfatteren het.

• tenke (v2): Tenker du å starte opp for deg selv?

Noen verb tar infinitiv uten å

å la (lar – lot – har latt): Jeg lar henne bli med meg på jobben.

å få (får – fikk – har fått): Du får bli med meg, hvis du er snill.

å tore/tørre (tør – turte – har turt): Jeg tør ikke bli med deg på rafting.

Presens: kjøper

1. om noe som skjer her og nå: Jeg sitter her og leser i en bok.
2. om noe som vanligvis skjer, eller som gjentar seg regelmessig: Bussen kommer for sent hver morgen.
3. om noe som er tidløst / som ikke er tidsbestemt: Kristiansand ligger i Sør-Norge.
4. om framtid: Snart er det jul.
5. i historisk presens: Krigen varer i to år, og mange liv går tapt. Kriger bryter ut i 1939.
6. for å gi en befaling/kommando: Nå går du og legger deg! Du blir her! Du kommer til meg!

Preteritum: kjøpte

1. om handlinger i fortid som er avsluttede: Han bodde her da han var liten.
2. om handlinger i fortid ved bestemt tid: Han flyttet herfra i fjor. / Han kom for to timer siden. (Preteritum brukes ofte ved adverbene for … siden.)
3. for å understreke noe i nåtiden: Du var så fin! (Dette er her og nå.) / Maten var god. (Dette blir sagt mens man sitter og spiser.) / Dette var gøy. (Dette sier man mens man opplever det.)
4. for å snakke hyggelig til dyr og små barn (i øyeblikket): Ja, det var en flink liten hund! / Ja, var du så fin, du da! (til en hund) / Nå var det godt for den lille gutten min å legge seg.
5. for å uttrykke noe som strider i mot det som kan være virkelig: Hvis jeg var deg, gjorde jeg alt på en annen måte (eller: … ville jeg ha gjort alt på en annen måte). / Han hyler som om han var gal.
6. for å være høflig: Jeg lurte på om du var sulten? / Unnskyld, hva var navnet ditt? / Ønsket du noe mer?

Perfektum (presens perfektum): har kjøpt

1. om handlinger som startet i fortiden, og som ikke er avsluttet: De har bodd i Oslo i to år nå (og de bor der fortsatt). / De har bodd her siden 1990. (Perfektum brukes med adverbet siden.)
2. Perfektum brukes ofte sammen med tidsuttrykk satt sammen av i + tid. For eksempel: i en uke, i mange timer, i mange dager, i flere sekunder, i noen minutter, i dette århundret. Jeg har vært her i en uke. Man kan også bruke perfektum med alltid og lenge: Han har alltid elsket henne. / Hun har visst om dette lenge.
3. om handlinger som er avsluttet, når tidspunktet er ubestemt: Han har vært i Europa. / Hun har sluttet på skolen.
4. om handlinger som nettopp er avsluttet: Jeg har ventet på deg i tjue minutter (og nå kom du for ett minutt siden).
5. om framtid: Når jeg har spist opp maten min, går jeg ut en tur. / Til sommeren har de vært gift i 15 år.
6. sammen med å være som hjelpeverb; dette gjelder spesielt ved verb som uttrykker forandring, overgang eller bevegelse: Timen er begynt. / Vi er flyttet. / Han er kommet. / Han er reist allerede. 

Pluskvamperfektum (preteritum perfektum) brukes: hadde kjøpt

1. for å betegne en handling som er avsluttet før en annen handling i fortiden: Krigen hadde vart i fem år da freden endelig kom. / Anna hadde brukket armen da Jon fant henne. (Her ligger den førstnevnte hendelsen (krigen / brukket armen) lenger tilbake i tid enn den sistnevnte. Den handlingen som ligger lengst tilbake i tid, uttrykkes med pluskvamperfektum. Den andre setningen står i preteritum.)
2. for å betegne tenkte tilfeller og det som kunne ha skjedd (men som ikke skjedde): Hvis du hadde spurt, så hadde jeg fortalt deg det (men du spurte ikke).
3. for å uttrykke noe som ikke kan være virkelig: Hadde jeg vært deg, ville jeg ha sagt ja til den jobben. (Dette er sterkere enn så si: Hvis jeg var deg, ville jeg ha sagt ja til den jobben.)
4. i denne typen setninger / utsagnssetninger: Han sa at han hadde snakket med henne dagen før. (Verbet sa står i preteritum, og da må det neste verbet stå i pluskvamperfektum.) / Jeg visste at jeg hadde gjort en feil. / Jeg forstod at det hadde skjedd en misforståelse.
5. sammen med å være som hjelpeverb; dette gjelder spesielt ved verb som uttrykker forandring, overgang eller bevegelse: Timen var begynt. / Vi var flyttet. / Han var kommet. / Han var reist allerede.

1. futurum (presens futurum) brukes: skal kjøpe

1. for å uttrykke framtid: Skal du bli med på festen?  / Situasjonen vil nok bli bedre etter hvert.
2. ved personer bruker vi ofte skal: Skal dere alle sammen gå i teateret? Når skal dere sette i gang et nytt kurs?
3. hvis subjektet ikke er en person, brukes ofte vil: Demonstrantenes aksjoner vil få alvorlige følger. Ikke: Demonstrantenes aksjoner skal få alvorlige følger.
4. ved påbud og kommando, og uttrykk for sterk vilje: Du skal gå nå! (Dette er ikke framtid; det gjelder nåtiden.) / Jeg vil ikke gå! (Dette gjelder også nåtiden.)
5. om nåtid når vi er usikre på om det som sies, er sant eller ikke: Han skal være syk. / Presidenten skal være såret. / Datteren hans skal like fisk, men det er best å spørre. Man bruker bare ”skal” som hjelpeverb for å uttrykke dette.
6. Framtid kan også uttrykkes gjennom kommer til å + infinitiv: Hun kommer til å si nei når han spør henne.

2. futurum (preteritum futurum perfektum): skal ha kjøpt

1. om en handling som vil bli avsluttet en gang i framtiden før en annen handling starter (førframtid): Jeg skal ha snakket med henne om dette før hun flytter til Bergen. / Han skal ha gjort leksene sine før han legger seg i kveld.
2. om en handling som vil bli avsluttet innen et gitt tidspunkt: Dere må ha avsluttet eksamen innen klokka 14.00. / Jeg må ha kjøpt billettene innen klokka 24.00 i natt. / Jeg vil ha sendt ut brevene før 1. april.
3. om en handling som kanskje har skjedd (men som man ikke har fått bekreftet eller vet sikkert om har skjedd): Det skal ha skjedd en ulykke i sentrum. / Han skal ha reist. / Han må ha gått.

1. som fortidsfuturum for å uttrykke HVORDAN VI SÅ FRAMTIDEN FOR OSS EN GANG I FORTIDEN:

Jeg skulle kjøpe en ny leilighet i fjor, men så mistet jeg jobben.

Jeg skulle studere på universitetet, men så fikk jeg et godt jobbtilbud og takket ja til det.

Jeg skulle si til henne alt jeg tenkte, men da jeg så henne ble det veldig vanskelig. Jeg klarte det ikke.

Jeg skulle si til henne alt jeg tenkte. Heldigvis klarte jeg å uttrykke følelsene mine.

Her kombineres 1. kondisjonalis med preteritum. Vi kan bruke denne kombinasjonen både når det vi planlegger skjer – og når det ikke skjer. (Dette står i kontrast til 2. kondisjonalis. Da skjedde ikke det vi planla.) Vi bruker verbet “skulle” for å uttrykke dette, fordi dette verbet uttrykker det å ha en plan.

2. sammen med preteritum for å uttrykke IKKE-VIRKELIGE BETINGELSER i nåtid:

a)    Vant jeg i lotto nå, skulle jeg gi pengene til en god sak.

b)   Fikk du tak i den katten i treet nå, ville jeg gi deg en stor premie.

c)    Tok du den sjansen som din far nå gir deg, ville du ikke angre senere.

d)   Ble du med meg på butikken nå, kunne jeg kjøpe de nye skoene til deg.

Setningene ovenfor uttrykker det samme som disse setningene:

a)    Hvis jeg vinner i lotto nå, vil jeg gi pengene til en god sak.

b)   Hvis du får tak i den katten i treet nå, vil jeg gi deg en stor premie.

c)    Hvis du tar den sjansen som din far nå gir deg, vil du ikke angre senere.

d)   Hvis du blir med meg på butikken nå, kan jeg kjøpe de nye skoene til deg.

3. for å uttrykke BETINGELSER i FRAMTID:

a)    Skulle du komme på festen i morgen, får du møte mange hyggelige mennesker.

b)   Skulle du reise med meg til Spania, vil du få mange fine overraskelser.

c)    Skulle du finne på å gifte deg, vil livet ditt bli veldig annerledes.

d)   Skulle han tenke på å flytte fra hjemlandet, vil hans mor bli veldig trist.

Her brukes hjelpeverbet ”å skulle”, og kombinasjonen er 1. kondisjonalis + 1. futurum. Vi kan også kombinere 1. kondisjonalis + presens:

a)    Skulle du komme på festen i morgen, møter du mange hyggelige mennesker.

b)   Skulle du reise med meg til Spania, får du mange fine overraskelser.

c)    Skulle du finne på å gifte deg, blir livet ditt veldig annerledes.

d)   Skulle han tenke på å flytte fra hjemlandet, blir hans mor veldig trist.

4. for å gi RÅD og ANBEFALINGER:

Du skulle gå oftere til tannlegen. Dessverre gjør du ikke det.

Du burde tenke mer på dine nærmeste. Det er synd at du ikke gjør det.

Du kunne være litt snillere mot din gamle, syke mor. Jeg er trist fordi du er så egoistisk.

”Ville” og ”måtte” passer ikke for å gi råd og anbefalinger i 1. kondisjonalis. Vi kombinerer 1. kondisjonalis + presens når vi gir råd og anbefalinger.

2. kondisjonalis (preteritum futurum perfektum): skulle ha kjøpt

1. sammen med pluskvamperfektum for å uttrykke IKKE VIRKELIGE BETINGELSER I FORTID OG NÅTID:

Hadde jeg vært en ung og vakker kvinne, ville jeg ha funnet meg en ung og vakker mann.

Hadde du spist litt mindre sjokolade, ville du ha vært en slank mann.

Disse setningene kan referere til både fortiden og nåtiden.

2. om en handling som var planlagt, men SOM IKKE BLE REALISERT:

Jeg skulle ha betalt de regningene for lenge siden, men jeg har framdeles ikke gjort det.

Jeg skulle ha betalt de regningene for lenge siden, men jeg gjorde det ikke (den gangen jeg hadde muligheten til det).

Jeg skulle ha besøkt min syke mor, men jeg har ikke hatt tid til det den siste uken.

Jeg skulle ha besøkt min syke mor, men jeg fikk ikke anledning til det i går.

Her kan vi altså bruke kombinasjonene:

a)    kondisjonalis + preteritum

b)   2. kondisjonalis + perfektum

Ofte sier vi ikke fortsettelsen på setningen, fordi det ligger innbakt i setningen at det ikke skjedde likevel:

Jeg burde ha vært mer oppmerksom mot min far.

Jeg skulle ha tenkt mer på min syke søster.

Jeg kunne ha spist litt mindre.

Jeg ville ha studert litt mer.

Du måtte ha tenkt på konsekvensene litt tidligere.

3. Legg merke til at verbet ha i 2. kondisjonalis noen ganger forsvinner:

Hvis jeg hadde vært deg, ville jeg begynt å studere igjen.

… ville jeg begynt (uten ”ha”) er litt mer muntlig, og dere bør skrive: ville jeg ha begynt for å være sikker på at det blir riktig. Vi kan ikke ta bort ”ha” ved alle verb, og det kan være vanskelig å vite hvilke verb man kan ta bort ”ha” ved uten problemer.