Substantiv

Substantiv

15 kategorier med regelrette substantiv

  1. 1.    Bøyningsformer av regelrette substantiv (maskuline):

en bil – bilen – biler – bilene

  1. 2.    Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på –e:

en familie – familien – familier – familiene

  1. 3.    Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -er (mest personer):

en lærer – læreren  – lærere – lærerne 

Prøv selv å bøye disse substantivene:

1. en amerikaner 2. en inder 3. en tekniker 4. en håndverker 5. en russer 6. en mekaniker 7. en italiener 8. en meksikaner 9. rørlegger 10. en leder 11. en fisker 12. en arbeider 13. en asylsøker 14. en baker 15. en designer 16. en bærplukker 17. en fadder 18. en forsker 19. en saksbehandler 20. en politiker 21. en statsborger 22. en saksbehandler

Eksempel på unntak i kategori 3. Disse substantivene bøyes på samme måte, men er ikke person:

en genser – genseren – gensere – genserne

en container – containeren – containere – containerne

  1. 4.    Regelrette substantiv (feminine):

ei potet – poteta – poteter – potetene

  1. 5.    Regelrette substantiv (feminine) som slutter på -e:

ei flaske – flaska – flasker – flaskene

ei veske – veska – vesker – veskene

  1. 6.    Regelrette substantiv (intetkjønn) med én stavelse:

et hus – huset – hus – husene

  1. 7.    Regelrette substantiv (intetkjønn) med med lik form i ubestemt form entall og flertall:

et murhus – murhuset – murhus – murhusene

et tilbud – tilbudet – tilbud – tilbudene

  1. 8.    Regelrette substantiv (intetkjønn) med to former i ubestemt form flertall:

et hotell – hotellet – hotell/hoteller – hotellene

et vindu – vinduet – vindu/vinduer – vinduene

et ansikt – ansiktet – ansikt/ansikter – ansiktene

et kontor – kontoret – kontor/kontorer – kontorene

  1. 9.    Regelrette substantiv (intetkjønn) uten kortform i ubestemt form flertall:

et papir – papiret – papirer – papirene

et hjerte – hjertet – hjerter – hjertene

et møte – møtet – møter – møtene

10. Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på –er (ikke personer):

et teater – teateret – teatre – teatrene

Prøv selv å bøye disse substantivene:

1. et register 2. et orkester 3. et helikopter 4. et semester

11. Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på –el

et møbel – møbelet – møbler – møblene

en sykkel – sykkelen – sykler – syklene 

Disse substantivene mister –e i flertall. De mister også dobbel konsonant i flertall.

12. Maskuline og feminine substantiv som ikke får –er i flertall ubestemt form:

1. sko (m) 2. feil (m) 3. mus (f/m) 4. mil (f/m) 5. ting (m) 6. lus (f/m) 7. kjeks (m) 

Sammenligne disse substantivene med substantivet en bil, en stol, en gang. Ser du forskjellen? Noen grammatikker regner kategori 12 som uregelrette substantiv, mens andre inkluderer disse substantivene som regelrette substantiv i en egen kategori. Jeg har inkludert disse som en egen kategori.

13. Substantiv (alle kjønn) ikke brukt i flertall:

1. alkohol – alkoholen 2. en framtid – framtiden 3. en gym – gymmen 4. et kjøtt – kjøttet 5. en mat – maten 6. en melk – melken 7. en musikk – musikken 8. en oppførsel – oppførselen 9. et utstyr – utstyret 10. en informasjon – informasjonen 11. en kompetanse – kompetansen 

Det finnes flere substantiv enn dere kanskje tror som er slik som dette. Det er mange substantiv som ikke har flertallsform / som ikke brukes i flertall. Noen ganger får ordet en annen betydning når det brukes i flertall. For eksempel: 

et stoff – stoffet – stoffer – stoffene = tekstiler; narkotiske stoffer

et stoff – stoffet (ikke i flertall) = informasjon man skal lære om på et kurs 

14. Substantiv (alle kjønn) bare brukt i flertall:

– – penger – pengene

– – klær – klærne

Kategori 14 er mindre enn kategori 13.

15. Substantiv som brukes både i entall og flertall:

en bukse – bukser

en brille – briller

 

Bøyningsformer av uregelrette substantiv

and (f/m) anden/anda ender endene
barn (n) barnet barn barna
bein (n) beinet bein beina
bok (m/f) boken/boka bøker bøkene
bonde (m) bonden bønder bøndene
bot (f/m) boten/bota bøter bøtene
bror (m) broren brødre brødrene
datter (m/f) datteren/dattera døtre døtrene
faktum (n) faktumet fakta faktaene
far (m) faren fedre fedrene
forelder (m) forelderen foreldre foreldrene
fot (m) foten føtter føttene
glo (m/f) gloen/gloa glør glørne
gås (f/m) gåsen/gåsa gjess gjessene
hovedstad (m) hovedstaden hovedsteder hovedstedene
hånd (m/f) hånden/hånda hender hendene
håndkle (n) håndkleet håndklær håndklærne
klo (m/f) kloen/kloa klør klørne
kne (n) kneet knær knærne
kraft (m/f) kraften/krafta krefter kreftene
ku (m/f) kuen/kua kyr kyrne
mann (m) mannen menn mennene
mor (m/f) moren/mora mødre mødrene
natt (m/f) natten netter nettene
rot (f/m) roten/rota røtter røttene
sentrum (n) sentrumet sentra sentraene
sted (n) stedet steder stedene
stang (m/f) stangen/stanga stenger stengene
strand (m/f) stranden/stranda strender strendene
søster (m/f) søsteren/søstera søstre søstrene
tang (m/f) tangen/tanga tenger tengene
tann (m/f) tannen/tanna tenner tennene
tre (n) treet trær trærne
tørkle (n) tørkleet tørklær tørklærne
tå (m/f) tåen/tåa tær tærne
øye (n) øyet øyne øynene
ås (m) * åsen æser æsene

* en ås – åsen – åser – åsene = høyde i en dal

Det som avgjør om vi skal bruke bestemt eller ubestemt form / entall eller flertall foran substantiv er tre ulike forhold:

  1. Grammatikken kan styre
  2. Situasjonen / den som snakker kan styre
  3. Et uttrykk kan styre 

Her følger en oversikt over når det er grammatikken som styrer.

 

Bruk av ubestemt form av substantivet 

Etter eiendomspronomen:

min bil – din telefon 

Etter genitivs –s:

Annes barn – Melissas mann 

Etter tall:

to dager – tre epler 

Etter mengdeord:

få mennesker – flere bokser – mange studenter – noen dager – en del bøker 

Etter hver, hvilken, hva slags, per og slik/slike:

hver dag

hvilken bok

hva slags bok

per uke

Jeg vil gjerne ha en slik jakke. Liker du slike gensere?

Hele verden (men ved andre substantiv brukes bestemt form etter “hele”: hele dagen – hele morgenen – hele kvelden)

Bruk av bestemt form av substantivet:

Etter påpekende pronomen

den / denne dagen – den / denne jakka – det / dette huset – de / disse tingene 

Foran eiendomspronomen

bilen min – telefonen din – boken hans

Etter mengdeord + av

flere av boksene

mange av studentene

Etter ordet ”selve” eller ”selveste” og ”hele” (med unntak av ”hele verden”):

I dag er det selve dagen.

I morgen skal vi hilse på selveste kongen.

Hele dagen ble ødelagt på grunn av det dårlige humøret hans.

Hvis vi ikke har noen grammatikk som styrer, er det vi selv og konteksten som avgjør om det skal brukes bestemt eller ubestemt form av substantivet.

Hva skal vi si? a) Mennesker er rare – eller: b) Menneskene er rare

Det er vi som bestemmer hva vi skal si. Det er ingen grammatikk som styrer her, og det er heller ikke noe uttrykk.

Bruk av substantiv med og uten ubestemt artikkel 

Vi bruker ubestemt form sammen med ubestemt artikkel i disse tilfellene:

  1. Når vi introduserer noe ukjent: en vakker prinsesse, ei øde øy.
  2. Når et substantiv forteller noe om en persons egenskaper og substantivet beskriver personen: Han er en idiot. Hun er en menneskekjenner. Han er en mann. (= Dette forteller noe om hans egenskaper som mann.)
  3. Når substantivet står sammen med et adjektiv som beskriver personen: Hun er en snill elev. Du er en flink snekker. 

Vi bruker ikke artikkel i disse tilfellene:

  1. Vi bruker ikke ubestemt artikkel når substantivet er klassifiserende og betegner: yrke, virksomhet, nasjonalitet, etnisitet, religiøs tilknytning / annen tilknytning, kjønn, familierelasjon og livssyn.
    1. Han er snekker (yrke).
    2. Han er student (virksomhet).
    3. Hun er svensk (nasjonalitet).
    4. Han er same (etnisitet).
    5. Jeg er muslim (religiøs tilknytning).
    6. Han er humanist (livssyn).
    7. Han er narkoman (tilknytning).
    8. Hun er oldemor (familierelasjon).
    9. Han er mann (kjønn).
    10. Vi bruker ikke ubestemt artikkel når adjektivet som står foran substantivet er klassifiserende:
      1. Han er ortodoks prest. (Men: Han er en snill ortodoks prest = beskrivende.)
      2. Hun er assisterende rektor. (Men: Hun er en dyktig assisterende rektor = beskrivende.)
      3. Han er fungerende ordfører. (Hun er en spesiell fungerende ordfører = beskrivende.) 

Merk: Når adjektivet og substantivet er utpekende (= når vi vil fokusere på noe spesielt), da kan vi sette ubestemt artikkel:

a)    Han er en ortodoks prest (ikke katolsk).

b)   Hun er en assisterende rektor (ikke en rektor som har ansvar for alt).

c)    Hun er en fungerende ordfører (ikke en som ikke fungerer; han er flink).

  1. Vi bruker ikke ubestemt artikkel ved substantiv som betegner masse (noe vi ikke kan telle), bruker vi ubestemt form uten artikkel:
    1. Vann koker ved 100 grader.
    2. Kaffe smaker av og til bittert.
    3. Vi bruker ikke ubestemt artikkel når verb og substantiv er tett knyttet sammen og ofte brukt sammen. Ofte beskrives da hverdagslige og vanlige situasjoner og handlinger:
      1. Han spiller gitar (= vanlig uttrykk / kombinasjon).
      2. De går på kino hver søndag (= vanlig uttrykk / kombinasjon).
      3. De spiser middag sammen på søndager (= vanlig uttrykk / kombinasjon).
      4. De tar buss til skolen (= vanlig uttrykk / kombinasjon).
      5. Men: Vi har en gorilla (fordi dette er en uvanlig situasjon). 

Merk: Når disse uttrykkene er litt mindre vanlige, kan man noen ganger høre at man bruker ubestemt artikkel – og andre ganger ikke.

  1. Vi har hytte på fjellet. / Vi har ei hytte på fjellet.
  2. Vi har katt. / Vi har en katt.
  3. Kan jeg låne nøkkel av deg? / Kan jeg låne en nøkkel av deg? 

Sammensatte ord – eller ikke?

Sammensatte substantiv:

1. sjokoladeis 2. barneklær 3. storby 4. skolebarn 5. barnehageansatt 6. hjemmearbeid 7. turistliv 8. lærerdemonstrasjon 9. norskkurs 10. rødvin

Mange språkinteresserte er opptatt av å skrive sammensatte ord riktig. Det finnes for eksempel egne grupper på Facebook hvor man publiserer eksempler på ord som skal være sammensatte – men som folk ikke skriver som sammensatte ord. Eksempler på feil kan være:

* ananas ringer

* krabbe klør

* lamme koteletter

Hva er forskjellen på: 1. jule nissen 2. julenissen

Bare adjektiv kan stå foran andre ord og samtidig stå til disse ordene uten at en er nødt til å skrive de to ordene i ett.

Substantiv skal skrives i ett ord når vi beskriver / kategoriserer det siste substantivet med det første:

a)    sjokoladeis: Hva slags is? Sjokoladeis.

b)   skoletur: hva slags tur? Skoletur.

Hvis du skriver “sjokolade is”, har du “en is” (kanskje en jordbæris?) og en “sjokolade” (kanskje en Smil eller en Firkløver?).

Når vi har et adjektiv foran, kan vi skrive disse sammen med substantiv i noen tilfeller:

a)    en billig bok – en billigbok

b)   små jenter – småjenter

c)    stor makt – en stormakt

d)   en stor familie – en storfamilie