Studere i Norge 2026: Komplett guide for internasjonale studenter

Å studere i Norge er en helt spesiell opplevelse. Her får du en kombinasjon av utdanning i verdensklasse og naturopplevelser du knapt finner maken til. For studenter fra EU/EØS er det til og med gratis skolepenger på offentlige universiteter. Dette er din sjanse til å dykke ned i en unik studiekultur, samtidig som du jobber mot å bli flytende i norsk og bestå den anerkjente norskprøven på B2-nivå.

Hvorfor velge Norge som ditt studieland

Å velge Norge handler om så mye mer enn å bare skaffe seg en grad; det er en investering i en annerledes livsstil og et globalt tankesett. Landet balanserer på en fascinerende måte mellom å være et moderne, høyteknologisk samfunn og samtidig ha en dyp, nesten medfødt kjærlighet for naturen.

Denne miksen skaper et helt unikt læringsmiljø. Se for deg en typisk studieuke: på mandag diskuterer du komplekse teorier med foreleseren din, og på lørdag utforsker du en isbre eller padler kajakk i en fjord. Dette er ikke en fjern drøm, men hverdagen for mange studenter her i landet.

Her får du en kjapp oversikt over hva som venter deg:

Norge som studieland i et nøtteskall

En rask oversikt over nøkkelfaktorer for internasjonale studenter som vurderer Norge.

Faktor	Beskrivelse
Akademisk kultur	Uformell og samarbeidsorientert. Flat struktur mellom studenter og forelesere.
Fokus på selvstendighet	Stor vekt på egenstudier, kritisk tenkning og aktiv deltakelse.
Natur og friluftsliv	Enestående tilgang til fjorder, fjell og natur, integrert i studentlivet.
Språk	Mange engelskspråklige programmer, men å lære norsk er nøkkelen til integrering.
Trygghet og likhet	Et av verdens tryggeste land med et sterkt fokus på likestilling og inkludering.
Karrieremuligheter	En sterk økonomi og et innovativt arbeidsmarked, spesielt innen teknologi og bærekraft.

Kort sagt, Norge tilbyr en pakke som appellerer til deg som ønsker både faglig dybde og personlig utvikling.

En annerledes akademisk kultur

Den norske studiekulturen kan egentlig oppsummeres med ett ord: uformell. Glem stive hierarkier og professorer du knapt tør å se på. Her blir du faktisk oppfordret til å stille kritiske spørsmål, kaste deg inn i gruppediskusjoner og jobbe tett med både medstudenter og faglærere.

Du vil raskt merke at forventningene til selvstendighet er høye. Mye av læringen skjer utenfor forelesningssalen, enten du sitter for deg selv med nesa i en bok eller samarbeider i en kollokviegruppe. Dette bygger ikke bare faglig kunnskap, men gir deg også ferdigheter som problemløsning og samarbeidsevne – noe som er gull verdt i arbeidslivet.

Mange internasjonale studenter blir overrasket over hvor lett det er å slå av en prat med foreleserne. Denne åpne dialogen skaper et dynamisk og støttende læringsmiljø der stemmen din faktisk blir hørt og verdsatt.

Språket som en døråpner

Selv om du fint kan klare deg med engelsk i starten, er det å lære seg norsk selve nøkkelen til å virkelig forstå kulturen og få maks ut av oppholdet ditt. Målet for mange er å bestå norskprøven på B2-nivå, som er den offisielle testen administrert av HK-dir. Dette er et solid bevis på språkferdigheter som åpner dører både til arbeidsmarkedet og til en mye dypere sosial integrering.

Å nå B2-nivå betyr at du kan:

Delta aktivt i faglige diskusjoner og forstå komplekse tekster uten problemer.
Uttrykke deg nyansert og spontant, både når du snakker og skriver.
Følge med på nyhetssendinger og aktuelle debatter, slik at du får innsikt i hva som rører seg i det norske samfunnet.

Språket er så mye mer enn bare ord; det er inngangsporten til den norske humoren, de uskrevne sosiale kodene og den uformelle praten i lunsjen. Vil du ha en liten forsmak, kan du sjekke ut noen morsomme fakta om det norske språket og kulturen. Å mestre språket gjør rett og slett overgangen fra student til potensiell arbeidstaker utrolig mye smidigere.

Slik kommer du deg gjennom søknadsprosessen

Å søke seg til studier i Norge kan virke litt overveldende, spesielt når du støter på begreper som Samordna opptak for første gang. Men puster du med magen og tar det steg for steg, blir veien fra søknad til studieplass mye enklere enn du tror.

Selve prosessen avhenger av hvilket studienivå du sikter mot. Det finnes i praksis to veier inn i norsk høyere utdanning for internasjonale studenter, og det er helt avgjørende å vite hvilken som gjelder for deg.

Her ser du de tre viktigste nivåene i det norske utdanningssystemet.

Som bildet viser, er det et tydelig skille mellom bachelor, master og doktorgrad – og hver av dem har sin egen, unike søknadsprosess.

Bachelorstudier – alt gjennom Samordna opptak

For nesten alle bachelorgrader ved offentlige universiteter og høyskoler er det Samordna opptak som er nøkkelen. Dette er en felles, nasjonal portal som håndterer søknader til hundrevis av studier over hele landet.

Systemet er laget for å gjøre prosessen rettferdig og oversiktlig. Du laster opp all dokumentasjon ett sted og prioriterer hvilke studier du helst vil inn på.

Bare for å gi deg en idé om omfanget: Samordna opptak koordinerer 1383 studier ved 27 ulike universiteter og høyskoler. Med hele 142 004 søkere som kjemper om 64 542 studieplasser, sier det seg selv at konkurransen er tøff. Du kan lese mer om tallene for nasjonalt studieopptak på HK-dir sine sider.

Se for deg Samordna opptak som en felles søknadshub. I stedet for å sende papirer til hvert enkelt studiested, samler du alt på ett sted. Det forenkler alt, men det betyr også at du må være pinlig nøyaktig med å laste opp riktig dokumentasjon innen fristen.

Master og PhD – søk direkte til universitetet

Når du skal søke på en mastergrad eller en PhD-stilling, er spillereglene helt annerledes. Her søker du som regel direkte til det universitetet eller den høyskolen som tilbyr studiet. Hver institusjon har sin egen søknadsportal og egne, spesifikke krav.

Dette gir deg en mer direkte linje til fagmiljøet du vil bli en del av, men det krever også at du gjør grundigere forarbeid. Du må selv finne frem til søknadsfrister, dokumentasjonskrav og om du trenger ting som motivasjonsbrev eller referanser.

Slik går du frem ved direkte søknad:

Gjør grundig research: Finn de universitetene og programmene som passer for deg.
Les kravene nøye: Dobbeltsjekk spesifikke krav til faglig bakgrunn, karakterer og språk.
Forbered dokumentene: Få vitnemål oversatt, skaff referansebrev og skriv et knallgodt motivasjonsbrev hvis det trengs.

En praktisk sjekkliste for en knirkefri søknad

Uansett hvilken vei du velger, er en god sjekkliste din beste venn. Her er en steg-for-steg-guide som hjelper deg å unngå de vanligste fellene.

Finn ut hva du vil (Oktober – Desember):
- Bestem deg for fagområde og studienivå.
- Lag en kortliste med 3–5 aktuelle universiteter og studier.
Sjekk opptakskravene (Desember – Januar):
- Kontroller at utdanningen din fra hjemlandet gir generell studiekompetanse i Norge (GSU-listen).
- Finn ut hvilke språkkrav som gjelder (norsk og/eller engelsk). Meld deg opp til språkprøver som Norskprøven (B2), TOEFL eller IELTS i god tid!
Samle alle papirer (Januar – Februar):
- Skaff offisielle kopier av vitnemål og karakterutskrifter.
- Få dokumentene oversatt til norsk eller engelsk av en godkjent oversetter.
- Sørg for å ha en kopi av passet ditt og annen nødvendig ID klar.
Send søknaden (Februar – Mars):
- Registrer deg i riktig portal (Samordna opptak eller universitetets egen).
- Fyll ut all informasjon nøye og last opp dokumentene. Husk at hovedfristen for internasjonale søkere ofte er 1. mars.
Følg med (April – Juli):
- Logg deg jevnlig inn på søknadsportalen for å sjekke status og se etter meldinger.
- Svar på studietilbudet innen fristen, som vanligvis er i slutten av juli.

Ved å følge disse stegene systematisk, reduserer du stresset betraktelig og øker sjansene dine. Husk at god planlegging er halve jobben når du skal starte ditt norske studieeventyr.

Hvordan forstå opptakskravene for internasjonale studenter

Når du har bestemt deg for å satse på studier i Norge, er neste steg å dykke ned i opptakskravene. Dette kan føles som en jungel av regler og papirarbeid, men pust med magen – med riktig informasjon blir det hele mye mer oversiktlig. Hovednøkkelen er enkel: Du må bevise at du har det som tilsvarer norsk generell studiekompetanse, og at du møter språkkravene.

Dette er det første og viktigste hinderet. Uten å krysse av disse boksene, blir søknaden din dessverre ikke vurdert, uansett hvor fantastiske karakterer du har.

GSU-listen: Din nye bestevenn

For deg som internasjonal søker er GSU-listen det absolutt viktigste verktøyet. Dette er en liste fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) som forteller nøyaktig hvilken utdanning fra ulike land som blir godkjent som generell studiekompetanse her i Norge.

Tenk på GSU-listen som en oversetter for utdanningssystemer. Den forklarer norske universiteter at din videregående utdanning fra for eksempel Brasil eller Sør-Korea holder samme nivå som et norsk vitnemål. Listen viser også om du eventuelt trenger tilleggsfag eller et ekstra år på universitet for å kvalifisere.

Slik bruker du listen:

Finn hjemlandet ditt.
Sjekk hvilke krav som gjelder for akkurat din type utdanning.
Se om du må dokumentere spesielle fag, som for eksempel matematikk eller engelsk.

Å sette seg inn i dette tidlig er alfa og omega. Det gir deg tid til å ta opp fag eller skaffe den dokumentasjonen du trenger, uten stress i siste liten.

Språkkrav – ikke til å komme unna

Et annet kritisk punkt er språket. Avhengig av hvilket språk studiet ditt undervises på, må du kunne dokumentere gode nok ferdigheter i enten norsk eller engelsk.

For studier på norsk er det vanligste kravet at du har bestått norskprøven med minst B2-nivå i alle de fire delene (lesing, lytting, skriving og muntlig). Å nå B2 er et ambisiøst, men fullt oppnåelig mål. Det er beviset på at du kan henge med i en akademisk hverdag på norsk. For å forberede deg, kan du lære mer om hvordan det norske utdanningssystemet fungerer.

Å bestå norskprøven på B2-nivå er så mye mer enn et formelt krav. Det er din billett til å virkelig delta i forelesninger, hive deg med i diskusjoner med medstudenter og faktisk forstå pensum – uten å gå glipp av viktige nyanser.

For engelskspråklige programmer kreves det som regel en anerkjent internasjonal test. De vanligste er:

TOEFL iBT (Test of English as a Foreign Language)
IELTS Academic (International English Language Testing System)

Hvert universitet setter sine egne poengkrav, så husk å alltid sjekke nettsiden til akkurat det studiet du vil inn på.

Kampen om de mest populære studieplassene

Å oppfylle minstekravene er én ting, men å faktisk kapre en plass på drømmestudiet er en helt annen. Konkurransen om studieplasser i Norge kan være knallhard, spesielt innen visse fagfelt. Dette gjelder særlig studier som medisin, ingeniørfag og økonomi, hvor poenggrensene er skyhøye.

For eksempel er medisinstudiene år etter år de aller vanskeligste å komme inn på. For inneværende studieår lå poenggrensen for ordinær kvote ved Universitetet i Oslo på hele 69,6 poeng, med NTNU i Trondheim hakk i hæl med 68,5 poeng. Ved NTNU topper også industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) listen med et snitt på 68,4 poeng. Slike tall viser hvor utrolig viktig det er med sterke karakterer for å nå opp. Du kan utforske flere detaljer om utdanningene med høyest snitt på studentum.no.

Å ha en realistisk forståelse av konkurransen hjelper deg med å legge en smart strategi for søknaden din. Et godt tips er å sjekke fjorårets poenggrenser for studiene du sikter deg inn på – da får du en god pekepinn på hva som kreves av deg.

Planlegg din økonomi og levekostnader

Å skaffe seg et realistisk bilde av økonomien er kanskje det aller viktigste du gjør før du pakker kofferten for å studere i Norge. Landet er kjent for en høy levestandard, men det betyr også at prisnivået fort kan virke litt stivt sammenlignet med mange andre land. God planlegging er rett og slett alfa og omega.

Den største endringen de siste årene er uten tvil innføringen av studieavgifter fra høsten 2023 for studenter utenfor EU/EØS. Dette har snudd opp ned på det økonomiske landskapet for mange internasjonale studenter og gjør et solid budsjett enda mer kritisk.

Hva koster det egentlig å bo i Norge?

For å gi deg en konkret idé, la oss bryte ned et typisk månedsbudsjett for en student. Husk at dette bare er et estimat – kostnadene vil svinge voldsomt avhengig av hvilken by du bor i og livsstilen din. Oslo er generelt dyrest, mens byer som Trondheim eller Tromsø kan være hakket snillere med lommeboka.

Et realistisk budsjett kan fort se slik ut:

Utgiftspost	Estimert månedlig kostnad (NOK)	Kommentar
Bolig	6 000 – 9 000	Studentbolig er det rimeligste. Privat leie, spesielt i Oslo, er vesentlig dyrere.
Mat og drikke	3 500 – 4 500	Her hjelper det enormt å planlegge måltider og handle på lavprisbutikker.
Transport	500 – 800	Månedskort for kollektivtransport med studentrabatt.
Bøker/studiemat.	500 – 1 000	Kan variere mye mellom studier. Sjekk muligheten for å kjøpe brukt!
Mobil/Internett	300 – 500	Ofte inkludert i husleien på studentboliger.
Sosialt/fritid	1 000 – 2 000	Kino, kafébesøk, studentarrangementer og andre aktiviteter.
Totalt (estimat)	11 800 – 17 800	Et anslag for å dekke de mest grunnleggende behovene.

Dette budsjettet viser at du bør regne med å bruke et sted mellom 12 000 og 18 000 kroner hver måned. Dette stemmer også godt overens med kravene UDI (Utlendingsdirektoratet) stiller for at du skal kunne dokumentere at du kan forsørge deg selv for å få studentvisum.

Muligheter for stipend og økonomisk støtte

Selv om studieavgiftene har kommet for å bli, finnes det heldigvis fortsatt muligheter for økonomisk støtte. Det er lurt å undersøke disse grundig, for et stipend kan utgjøre en enorm forskjell for studentøkonomien.

Noen veier til finansiering du bør sjekke ut:

Spesifikke programmer ved universitetene: Enkelte institusjoner tilbyr egne stipender for internasjonale studenter, særlig på master- og PhD-nivå. Sjekk nettsidene til universitetene du er interessert i.
Stipend fra hjemlandet: Mange land har egne støtteordninger for studenter som vil reise utenlands.
Private fond og legater: I Norge finnes det en jungel av private stiftelser som deler ut stipender basert på fagfelt, nasjonalitet eller andre kriterier.

For enkelte grupper er det også mulig å få støtte fra Lånekassen, den norske statlige ordningen for studiefinansiering. Dette gjelder først og fremst studenter fra EU/EØS som jobber ved siden av studiene, eller studenter med sterk tilknytning til Norge.

Å sette opp et detaljert budsjett før du kommer, er ikke bare smart – det er en ren nødvendighet. Det gir deg en trygghet og oversikt som lar deg fokusere på det viktigste: studiene dine.

Jobb ved siden av studiene

De fleste internasjonale studenter har lov til å jobbe deltid, normalt opptil 20 timer per uke i semesteret. Dette er en super måte å spe på budsjettet, få verdifull arbeidserfaring og ikke minst praktisere norsken.

Typiske studentjobber finner du i servicebransjen, som i butikker, på kafeer eller restauranter. En deltidsjobb gir ikke bare ekstra penger i kassa, men også et unikt innblikk i norsk arbeidskultur og dagligliv. For mange blir dette en helt sentral del av opplevelsen med å studere i Norge.

Visum og oppholdstillatelse: Slik kommer du deg til Norge

Du klarte det! Opptaksbrevet er i boks, og du er et skritt nærmere drømmen om å studere i Norge. Nå gjenstår den delen som kan virke litt skremmende: papirarbeidet for visum og oppholdstillatelse.

Men pust rolig. Prosessen er egentlig ganske rett frem, så lenge du vet hva du skal gjøre. Det viktigste å få med seg er at reglene er helt forskjellige avhengig av om du kommer fra et land i EU/EØS eller ikke.

Forskjellen på EU/EØS og resten av verden

Heldigvis er dette skillet enkelt å forstå. Finn ut hvilken kategori du tilhører, så vet du nøyaktig hva som gjelder for deg.

For deg fra EU/EØS: Du har flaks! Du trenger ikke søke om noe som helst før du kommer til Norge. Det eneste du må huske på, er å registrere deg hos politiet senest tre måneder etter at du har ankommet. For å få dette i orden, må du vise at du faktisk er student, at du har nok penger til å klare deg, og at du har gyldig helseforsikring.
For deg fra land utenfor EU/EØS: For deg er prosessen litt annerledes. Du må søke om og få innvilget en oppholdstillatelse for studier før du kan sette foten på norsk jord. Denne søknaden sender du til Utlendingsdirektoratet (UDI), og du bør starte med en gang du mottar opptaksbrevet.

Din guide til UDI-søknaden, steg for steg

For deg som kommer fra et land utenfor EU/EØS, er det UDI som er nøkkelen. Se på dette som en sjekkliste du må fullføre for å få grønt lys.

Motta opptaksbrevet: Dette er startskuddet. Uten et offisielt opptaksbrev fra en godkjent norsk skole, kommer du ingen vei.
Finn frem alle dokumenter: Dette er den jobben som tar mest tid. Vær nøye, og sørg for at du har alt på plass før du begynner å fylle ut noe på nett.
Registrer søknaden og betal: Gå inn på UDIs søknadsportal, fyll ut skjemaet og betal gebyret.
Lever papirene dine: Når nettsøknaden er sendt, må du bestille en time hos nærmeste norske ambassade eller et VFS-søknadssenter. Der leverer du alle dokumentene personlig.
Smør deg med tålmodighet: Behandlingstiden varierer, så søk så tidlig du overhodet kan. Du kan følge med på statusen underveis på UDIs nettsider.

Pass på at du har absolutt alle dokumenter i orden. En søknad med mangler kan bety store forsinkelser, eller i verste fall avslag. Gå alltid inn på UDI sine nettsider og dobbeltsjekk den nyeste sjekklisten før du leverer.

Sjekkliste: Dokumentene du garantert trenger

Kravene kan endre seg litt, men dette er papirene du nesten helt sikkert må ha klare:

Pass: En kopi av alle sidene i passet ditt som er i bruk.
Opptaksbrev: Det offisielle brevet som bekrefter studieplassen din.
Bevis på penger: Du må vise at du kan forsørge deg selv. For studieåret 2024/2025 var kravet på 151 690 NOK. Den vanligste måten å bevise dette på er å overføre pengene til en depositumskonto som skolen din oppretter for deg.
Bevis på bosted: Du må vise at du har et sted å bo. En leiekontrakt for en studentbolig er perfekt for dette.

Kan jeg jobbe ved siden av studiene?

Et spørsmål mange lurer på, er om man kan tjene litt ekstra penger. Svaret er et rungende ja! Med en oppholdstillatelse for studier får du automatisk lov til å jobbe deltid i opptil 20 timer i uken mens semesteret pågår, og fulltid i feriene.

Dette er en super mulighet til å få litt arbeidserfaring, tjene egne penger, og ikke minst øve på norsken – noe som er gull verdt hvis du planlegger å ta norskprøven.

Og hva skjer når du er ferdig med graden din? Da kan du søke om en oppholdstillatelse som jobbsøker i opptil ett år. Det gir deg en fantastisk sjanse til å sparke i gang karrieren din her i Norge.

Finn deg til rette i det norske studentlivet

Du har kjempet deg gjennom søknader og visumkrav, og nå starter det virkelige eventyret – livet som student i Norge. For å lykkes handler det like mye om å forstå den norske kulturen, både den akademiske og den sosiale, som å mestre pensum. Heldigvis er det norske studentlivet både inkluderende og proppfullt av muligheter.

Den akademiske hverdagen er kanskje annerledes enn det du er vant til. Her i Norge har vi en ganske flat struktur. Forelesere er lette å få tak i, de forventer at du stiller kritiske spørsmål, og de fleste vil bare bli kalt ved fornavn. Samtidig er det et stort fokus på selvstendighet og gruppearbeid, noe som betyr at mye av læringen skjer utenfor forelesningssalen.

Finn bolig gjennom studentsamskipnaden

Det aller første praktiske steget er å finne et sted å bo. Den desidert enkleste og rimeligste veien til tak over hodet er gjennom de lokale studentsamskipnadene.

Disse organisasjonene finnes for å passe på studentenes velferd og tilbyr alt fra boliger til treningssentre og helsetjenester. De mest kjente er SiO (Studentsamskipnaden i Oslo), Sammen (i Bergen) og Sit (i Trondheim, Gjøvik og Ålesund). Å søke studentbolig bør være noe av det første du gjør så snart du har fått opptaksbrevet i hånden.

Ventelistene kan være lange, spesielt i de store byene, så søk så tidlig som overhodet mulig. En studentbolig gir deg ikke bare en overkommelig leie, men plasserer deg også midt i smørøyet av studentmiljøet. Det gjør det så mye enklere å bli kjent med andre.

Bli en del av det sosiale livet

Når boligen er i boks, er det på tide å bygge seg et sosialt nettverk. Nøkkelen til dette er enkel: Engasjer deg!

Den aller beste starten er fadderuken, som de fleste universiteter arrangerer ved semesterstart. Dette er en introduksjonsuke stappfull av sosiale og faglige arrangementer, skreddersydd for at du skal bli kjent med medstudenter og studiestedet.

Utover fadderuken finnes det et hav av studentforeninger for nesten enhver interesse du kan tenke deg:

Idrettslag for deg som liker alt fra fotball og håndball til klatring og roing.
Faglige foreninger hvor du kan dykke dypere ned i faget ditt og bygge nettverk.
Kulturelle grupper som driver med kor, teater, filmklubber eller quizkvelder.

Å melde seg inn i en forening er den perfekte måten å finne venner med felles interesser på. Ikke minst er det en super anledning til å praktisere norsken i en avslappet setting.

Studentlivet i de store byene

Hver by har sitt særpreg. Oslo er Norges største studentby med et pulserende kulturliv, mens Bergen er kjent for et utrolig tett og patriotisk studentmiljø, sentrert rundt sine helt unike tradisjoner.

Trondheim er derimot Norges ubestridte teknologihovedstad, med et studentmiljø sterkt preget av NTNU. Konkurransen om studieplassene her er hard. For inneværende studieår registrerte Samordna opptak at antallet førstevalgsøkere til studier i Trøndelag falt noe, men Trondheim alene hadde likevel 19 339 førstevalgsøkere. Dette bekrefter byens status som landets tredje mest attraktive studieby.

Lengst nord finner du Tromsø, ofte kalt «Nordens Paris», som byr på en helt unik kombinasjon av studier og arktiske naturopplevelser.

Kulturelle koder og språket

For å trives fullt ut er det lurt å knekke et par av de norske sosiale kodene. Nordmenn kan virke litt reserverte i starten, men er som regel varme og vennlige når du først blir kjent med dem. Småprat med fremmede på bussen er ikke så vanlig, men blir du invitert med på tur, er det et veldig godt tegn.

Språket er den viktigste brobyggeren av dem alle. Å jobbe seg opp mot et B2-nivå i norsk er en investering som vil betale seg mangedobbelt, både sosialt og for fremtidige jobbmuligheter. Aktiv bruk av språket i hverdagen – i kantina, i kollokviegruppen og i studentforeningen – vil få fart på læringen din. For å få en god start kan du utforske gode ressurser for å lære norsk på nett gratis. Å mestre språket gir deg en mye dypere forståelse av kulturen og gjør opplevelsen av å studere i Norge enda rikere.

Noen kjappe svar på vanlige spørsmål

Her har vi samlet noen av de spørsmålene som oftest dukker opp hos internasjonale studenter. Tenk på dette som en liten snarvei for å få svar på ting du kanskje fortsatt grubler på, eller detaljer vi ikke har rukket å dekke.

Hvor lang tid tar det å lære seg norsk til B2-nivå?

Dette er et klassisk spørsmål, og svaret er at det varierer enormt. Med en skikkelig innsats og daglig kontakt med språket, klarer mange å nå B2-nivået som kreves for norskprøven på 12 til 18 måneder.

Men det handler om mer enn bare å pugge gloser. Den virkelige nøkkelen er å bruke språket aktivt. Kast deg ut i studentlivet, prat med nordmenn, og følg med på norske nyheter. Det er da læringen virkelig skyter fart.

Er det mulig å få permanent opphold etter studiene?

Ja, absolutt! Etter at du er ferdig med utdanningen din, kan du søke om en oppholdstillatelse som gir deg inntil ett år til å søke jobb. Lander du en relevant heltidsjobb i løpet av det året, kan du søke om oppholdstillatelse som faglært arbeider.

Veien videre derfra er ganske rett frem. Et av hovedkravene for å søke om permanent opphold er at du har hatt en sammenhengende tillatelse som faglært i tre år. For mange er dette en helt realistisk vei fra student til fastboende i Norge.

Hva er den største kulturforskjellen jeg kommer til å møte?

Mange blir overrasket over hvor uformelt alt er her. Du tiltaler foreleseren din med fornavn, og det er en forventning om at du stiller kritiske spørsmål og deltar i diskusjoner. Den flate strukturen er en viktig del av norsk kultur, både på universitetet og i arbeidslivet.

En annen ting er nordmenns forhold til personlig rom – den berømte «meteren» på bussen er ikke en myte. Nordmenn kan virke litt reserverte i starten, men skinnet bedrar. Når du først blir kjent med dem, er de ofte utrolig varme og lojale venner. Den beste måten å knekke den sosiale koden på? Bli med i en studentforening eller et idrettslag.

Er det vanskelig å finne en deltidsjobb uten å kunne norsk?

Det kan være en utfordring, men det er langt fra umulig, spesielt i de større byene. Jobber innenfor servering, renhold og varelevering er ofte steder hvor du kan klare deg med engelsk i starten.

Når det er sagt, vil selv grunnleggende norskkunnskaper gjøre deg til en langt sterkere kandidat på jobbmarkedet. En deltidsjobb er dessuten en helt super arena for å praktisere språket og bli en del av lokalsamfunnet.

Klar for å ta norsken din til neste nivå og få mest mulig ut av tiden din i Norge? Hos Norskportal.no finner du strukturerte nettkurs fra A1 til C1, laget for å hjelpe deg med å nå målene dine og bestå norskprøven. Start reisen din mot et flytende norsk i dag. Lær mer om våre norskkurs på https://norskportal.no.