Hvordan søke norsk statsborgerskap: Steg-for-steg guide

Å søke om norsk statsborgerskap er en stor avgjørelse, og selve prosessen kan føles overveldende.

På norsk kan vi kalle dette en prosess, et ord som betyr en rekke handlinger som fører til et bestemt resultat. Reisen starter lenge før du logger deg inn på UDI-portalen – den begynner med å forstå kravene, samle de riktige papirene og ha en god dose tålmodighet i bagasjen.

Veien til å bli norsk: en praktisk oversikt

En person holder et norsk pass foran et vakkert norsk fjordlandskap, som symboliserer målet med statsborgerskapsprosessen

Å bestemme seg for å bli norsk statsborger er en skikkelig milepæl. Det er et valg som knytter deg formelt til Norge, med alle rettighetene og pliktene det fører med seg. Samtidig kan veien dit virke lang og full av byråkratiske snubletråder. Mange blir usikre på hvor de i det hele tatt skal begynne, hvilke dokumenter som faktisk trengs, og hva som forventes av dem underveis.

Denne guiden er laget for å rydde unna den usikkerheten. Vi skal bryte ned hele prosessen i håndterbare biter, slik at du får et klart og praktisk veikart å følge.

Hva du vil lære i denne guiden

Målet er å gi deg kunnskapen og tryggheten du trenger for å navigere i systemet. Vi fokuserer på de viktigste delene av søknadsprosessen, slik at du kan styre unna de vanligste fallgruvene som skaper forsinkelser.

Her er hva vi skal gå gjennom:

De grunnleggende kravene: Vi ser nærmere på botid, språkkunnskaper og andre vilkår du må oppfylle.
Nødvendig dokumentasjon: En konkret sjekkliste som hjelper deg med å få alt på plass.
Selve søknadsprosessen: Slik fyller du ut og leverer søknaden din digitalt, steg for steg.
Tiden etterpå: Hva skjer egentlig etter at vedtaket er fattet, enten det er ja eller nei?

Reisen mot et norsk pass handler like mye om språk og kultur som om papirarbeid. Å mestre norsk på B1-nivå er ikke bare et krav, men en nøkkel til å forstå og delta fullt ut i samfunnet. Det er din inngangsbillett til dypere integrering.

Språkets rolle i søknadsprosessen

En av de viktigste forberedelsene du gjør, er å bestå prøvene i norsk og samfunnskunnskap. Kravet om bestått norskprøve på minimum B1-nivå muntlig sender et tydelig signal fra myndighetene: språk er helt avgjørende. Dette er ingen formalitet, men en ferdighet som vil forme hverdagen din, arbeidslivet ditt og hvordan du omgås folk i Norge. Å kunne uttrykke seg og fange opp nyansene i språket er fundamentalt.

For mange er dette den største utfordringen, men også den mest givende. Heldigvis finnes det mange gode ressurser som kan hjelpe deg på veien. Hvis du ser etter en strukturert måte å forbedre norsken din på, kan du finne mange verktøy og kurs for å lære norsk for innvandrere.

Ved å forberede deg godt og forstå hvert steg blir prosessen mindre skremmende og mer overkommelig. La oss starte reisen sammen.

Forstå kravene som gjelder for deg

En person sitter ved et skrivebord med dokumenter og en laptop, i ferd med å fylle ut en søknad om statsborgerskap

Før du i det hele tatt logger inn på UDI-portalen, er det ett steg som er viktigere enn alle andre: å forstå hvilke regler som gjelder for akkurat deg. Reisen mot norsk statsborgerskap er nemlig ikke lik for alle. Kravene henger tett sammen med din bakgrunn, alder og tilknytning til Norge.

Å sette seg inn i disse nyansene fra starten er den smarteste investeringen du kan gjøre for å unngå unødvendige forsinkelser og skuffelser. Tenk på det som å legge et puslespill – alle brikkene må passe sammen før bildet blir komplett.

De aller viktigste brikkene er botid, norskkunnskaper, samfunnskunnskap og hederlig vandel. La oss ta en nærmere titt på hva disse egentlig betyr i praksis.

Hva er botidskravet

Botid, eller oppholdstid, er selve ryggraden i søknaden din. Hovedregelen er ganske klar: du må ha bodd i Norge i åtte av de siste elleve årene. Det avgjørende her er at du har hatt gyldige oppholdstillatelser som faktisk danner grunnlag for permanent opphold.

Ikke alle tillatelser teller likt. En studenttillatelse, for eksempel, blir vanligvis ikke regnet med. Det er kun den tiden du har hatt oppholdstillatelser som kvalifiserer for permanent opphold, som er relevant for regnestykket.

Heldigvis finnes det flere viktige unntak som kan korte ned ventetiden betraktelig:

Gift med, partner eller samboer med norsk statsborger: Har du en norsk partner, kan kravet reduseres. Samlet botid må da være minst fem av de siste ti årene.
Nordiske borgere: Kommer du fra Danmark, Sverige, Finland eller Island? Da er kravet som regel bare to års botid.
Statsløse eller anerkjente flyktninger: For disse gruppene finnes det også egne regler som kan gi kortere botidskrav.

Husk at du må oppfylle botidskravet helt til UDI fatter et vedtak. En lang utenlandsreise mens søknaden din behandles, kan derfor i verste fall påvirke utfallet. Vær obs på dette!

Norskprøven og statsborgerskapsprøven

Her er det dine språk- og samfunnskunnskaper som settes på prøve. For de aller fleste er det et krav om å bestå muntlig norskprøve på minimum B1-nivå. Dette er et helt konkret krav fra myndighetene for å vise at du kan delta i samtaler og uttrykke deg forståelig i vanlige, hverdagslige situasjoner. Selv om B1 er minimumskravet, anbefaler vi alle å sikte mot B2-nivået, da dette åpner langt flere dører i arbeidslivet og viser en solid språkbeherskelse.

I tillegg må du vise at du har kunnskap om det norske samfunnet. Det gjør du ved å bestå enten statsborgerskapsprøven eller samfunnskunnskapsprøven på norsk. Disse prøvene tar for seg temaer som norsk historie, politikk, velferdssystemet og hverdagsliv.

Dette høres kanskje krevende ut, men det er absolutt overkommelig. Faktisk bestod over 92 prosent av deltakerne statsborgerskapsprøven i 2024. Det viser at med gode forberedelser er sjansene svært gode. For å bestå, må du svare riktig på minst 24 av 32 flervalgsspørsmål. Du kan lese mer om resultatene fra statsborgerskapsprøven på regjeringens nettsider.

Sjekkliste over de vanligste kravene

For å gi deg en rask oversikt har vi laget en tabell som oppsummerer de mest sentrale vilkårene. Bruk den som en sjekkliste for å se hvor du står.

Krav	Hva det betyr i praksis	Typiske unntak eller spesielle forhold
Botid	Normalt 8 av de siste 11 årene.	Kortere tid for nordiske borgere, de som er gift med norsk borger, og flyktninger.
Språkkrav	Bestått muntlig norskprøve på B1-nivå.	Noen grupper kan ha unntak, f.eks. basert på alder eller helse.
Samfunnskunnskap	Bestått statsborgerskapsprøve eller samfunnskunnskapsprøve.	Samme unntak som for språkkrav kan gjelde.
Hederlig vandel	Ingen alvorlige lovbrudd. UDI sjekker politiattesten din.	Mindre forhold kan gi karenstid (venteplikt), ikke nødvendigvis avslag.
Identitet	Du må kunne dokumentere hvem du er.	Dersom du ikke har pass, kan andre dokumenter godtas i noen tilfeller.
Løsning fra annet statsborgerskap	Hovedregelen var tidligere at du måtte si fra deg ditt opprinnelige statsborgerskap.	Norge tillater nå dobbelt statsborgerskap for de fleste, så dette kravet har bortfalt for mange.

Husk at dette er en forenklet oversikt. Det er alltid viktig å sjekke de detaljerte reglene som gjelder for akkurat din situasjon på UDI sine nettsider.

Kravet om hederlig vandel

Dette er et punkt mange er usikre på. Hva betyr egentlig «hederlig vandel»? Kort fortalt betyr det at du ikke kan være straffet eller siktet for et kriminelt forhold. For å sjekke dette, henter UDI inn en politiattest, også kalt vandelsattest.

Men hva om du har fått en fartsbot? Slapp av, en enkel fartsbot vil normalt ikke ødelegge drømmen om statsborgerskap. Det kan derimot gi deg en karenstid, som betyr at du må vente en bestemt periode før søknaden kan innvilges. Lengden på denne ventetiden avhenger av hvor alvorlig forholdet er.

Her er noen eksempler for å illustrere:

En fartsbot: Kan gi noen måneders karenstid.
Nasking i en butikk: Fører typisk til lengre karenstid, ofte ett år eller mer.
Mer alvorlige lovbrudd: Ting som vold eller økonomisk kriminalitet vil resultere i mange års karenstid eller i verste fall et permanent avslag.

Det aller viktigste er å være helt ærlig i søknaden. Å prøve å skjule noe kan få langt større konsekvenser enn selve lovbruddet. For mer dyptgående informasjon om lover og regler kan du utforske vår seksjon om juss og samfunn.

Når du har full kontroll på disse kravene, er du mye bedre forberedt til å starte på neste etappe: å samle all nødvendig dokumentasjon.

Slik samler du dokumentene du trenger

Når du har full kontroll på kravene, er det på tide å brette opp ermene og samle dokumentasjon. Dette er et kritisk punkt i prosessen. En komplett og ryddig dokumentpakke er faktisk den beste garantien du har for en smidig saksbehandling.

En ufullstendig søknad er den vanligste årsaken til forsinkelser, så her lønner det seg å være pirkete. Tenk på det som å bygge et solid fundament for søknaden din – hvert dokument er en byggekloss som beviser at du oppfyller vilkårene UDI stiller. Målet er å levere en søknad så bunnsolid at saksbehandleren ikke trenger å be om noe mer fra deg.

Denne oversikten viser de tre vanligste dokumentkategoriene du må forholde deg til når du forbereder søknaden din.

Infographic about hvordan søke norsk statsborgerskap

Som du ser, handler det typisk om å skaffe attester, få oversatt originaldokumenter og finne frem bevis på inntekt.

Sjekklisten din for viktige dokumenter

Listen over dokumenter du må legge ved, vil selvsagt variere ut fra din personlige situasjon. Likevel er det noen papirer som går igjen for nesten alle. La oss ta en titt på de vanligste, så du vet nøyaktig hva du skal se etter og hvor du finner dem.

Pass og fødselsattest: Dette er dine grunnleggende identitetsbevis. Husk at alle sider i passet ditt, også de blanke, må kopieres og lastes opp.
Bostedsattest: Denne får du fra Skatteetaten og bekrefter hvor lenge du har bodd i Norge. Du kan enkelt bestille den digitalt via nettsidene deres.
Politiattest: Denne slipper du heldigvis å tenke på. UDI innhenter den selv, men det er greit å være klar over at vandelen din blir sjekket.

Pass på at alle dokumenter er i originalformat eller bekreftede kopier. Det er ditt ansvar å sørge for at alt er leselig og korrekt.

Bevis på bestått norskprøve og samfunnskunnskapsprøve

Dette er et av de aller viktigste bevisene du legger ved. Mange blir usikre på hvor de kan finne igjen prøvebeviset sitt, spesielt hvis det er en stund siden de tok prøven. Heldigvis har dette blitt mye enklere.

Du finner ditt digitale prøvebevis ved å logge deg inn på portalen til HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Der kan du laste ned en offisiell PDF som er gyldig dokumentasjon for UDI. Denne bekrefter at du har nådd det nødvendige B1-nivået muntlig.

Språkkravet er mer enn bare en formalitet; det er en anerkjennelse av din evne til å delta i det norske samfunnet. Å ha bestått norskprøven viser at du har lagt ned en betydelig innsats, og det er noe UDI verdsetter høyt.

Veien til B1-nivået, og gjerne videre til B2, kan være krevende. Dersom du fortsatt jobber mot målet, finnes det heldigvis mange gode ressurser. Du kan for eksempel finne nyttige tips og øvelser for å forberede deg til norskprøven for å styrke ferdighetene dine.

Hva gjør du med dokumenter på andre språk?

Har du dokumenter som ikke er på norsk eller engelsk, for eksempel en fødselsattest eller en vigselsattest? Da må disse oversettes. Det holder ikke at en venn som kan språket gjør jobben.

Oversettelsen må utføres av en statsautorisert translatør. Dette er en beskyttet tittel i Norge, og den garanterer at oversettelsen er korrekt og offisielt godkjent. Du finner en oversikt over godkjente translatører på nettsidene til Brønnøysundregistrene. Husk at både originaldokumentet og den oversatte versjonen må lastes opp. Slik sikrer du at UDI kan verifisere informasjonen uten tvil.

Dokumentasjon av inntekt

For noen søkere er det et krav om å dokumentere tilstrekkelig med penger, spesielt hvis du søker om permanent oppholdstillatelse samtidig. UDI vil rett og slett se at du har vært selvforsørget.

Hvilke dokumenter som godkjennes kan variere litt, men dette er de vanligste:

Lønnsslipper: Samle lønnsslipper for de siste seks månedene for å vise en stabil inntekt.
Skattemelding: Fjorårets skattemelding gir en komplett og troverdig oversikt over din økonomiske situasjon.
Arbeidskontrakt: En gyldig kontrakt som viser stillingsprosent og lønn er også solid dokumentasjon.

Ved å være systematisk og samle disse dokumentene i god tid, gjør du hele prosessen mye enklere for deg selv. Du unngår unødvendig venting og viser UDI at du har tatt søknaden på alvor.

Slik går du frem med selve nettsøknaden

En person bruker en laptop for å fylle ut en digital søknad, med det norske flagget svakt synlig i bakgrunnen, som symboliserer den nettbaserte søknadsprosessen for statsborgerskap

Med alle dokumentene i boks, er du klar for det neste store steget: den digitale søknaden. Nå er det Utlendingsdirektoratets (UDI) søknadsportal som gjelder. Det er her du formelt starter reisen ved å registrere deg, fylle ut skjemaet og laste opp alt du har jobbet så hardt for å samle.

Systemet er laget for å guide deg, men det er lett å bli usikker underveis. Hvilket format må dokumentene ha? Hva skjer egentlig når gebyret er betalt og du trykker «send»? Her får du en praktisk gjennomgang, slik at du kan manøvrere portalen med selvtillit og unngå de små, kjedelige feilene som kan forsinke alt.

Slik starter du søknaden i UDI-portalen

Det aller første du gjør, er å lage en brukerkonto på UDI sine nettsider. Tenk på denne kontoen som din personlige hub gjennom hele prosessen. Herfra kan du følge med på statusen og få meldinger fra UDI.

Selve søknadsskjemaet er ganske omfattende. Du må fylle inn alt fra personlig informasjon til detaljer om oppholdet ditt i Norge og eventuelle utenlandsreiser. Vær pinlig nøyaktig. Ta deg god tid, og pass på at informasjonen du gir matcher dokumentasjonen din hundre prosent.

Et lite tips fra sidelinjen: Ha alle dokumentene dine skannet og klare som PDF-filer før du starter. Det gjør opplastingen til en lek. Dobbelsjekk at alt er tydelig og lesbart før du laster dem opp. Uklare dokumenter er en klassisk fallgruve.

Når skjemaet er utfylt og dokumentene er på plass, ledes du til betaling. Søknadsgebyret må betales med kort direkte i portalen. Først når betalingen er registrert, kan du sende inn søknaden for alvor.

Turen til politiet for identitetskontroll

Du er ikke helt i mål etter å ha klikket «send». Neste post på programmet er å bestille time hos politiet. Dette er et obligatorisk møte for å bekrefte hvem du er og levere originaldokumentene.

Ventetiden på å få time kan variere enormt fra sted til sted, så bestill så fort du har sendt den digitale søknaden. Til timen må du huske å ta med:

Passet ditt: Dette er ditt viktigste ID-bevis.
Originaldokumentene: Alle dokumenter du lastet opp digitalt, må vises frem i sin opprinnelige form.
Følgebrevet: Dette brevet dukker opp i UDI-portalen etter at du har sendt søknaden. Det bekrefter at den er mottatt.

Politiet sjekker at originalene stemmer overens med de digitale kopiene, tar fingeravtrykk og et bilde. De stiller som regel ingen dype spørsmål om søknaden – deres jobb er primært å verifisere identiteten din og sende papirene videre til UDI.

Hva skjer når saken er hos UDI?

Når politiet har gjort sitt, begynner den virkelige ventetiden. Nå er det UDIs saksbehandlere som tar over. De går grundig gjennom søknaden din og all dokumentasjonen for å se om du oppfyller absolutt alle kravene til norsk statsborgerskap.

Du kan følge med på statusen ved å logge deg inn på kontoen din i UDI-portalen. Saksbehandlingstiden som oppgis på UDIs nettsider er et estimat, og den kan endre seg. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet, for dette kan ta mange måneder.

Det er verdt å merke seg at antall innvilgelser kan svinge. For eksempel gikk antallet som fikk innvilget norsk statsborgerskap kraftig ned i fjor – nesten 10 000 færre enn året før. Nedgangen var spesielt stor for søkere fra Syria, men merkbar for andre grupper også. Du kan lese mer om utviklingen i tallene hos Statistisk sentralbyrå.

Hvis UDI trenger mer informasjon, tar de kontakt. Derfor er det kritisk at du holder kontaktinformasjonen din oppdatert i portalen. Sørg for at du er tilgjengelig på e-post og telefon. En ryddig og komplett søknad fra starten er den aller beste forsikringen for en så smidig prosess som mulig.

Etter vedtaket: Hva skjer nå?

Å endelig få brevet fra UDI i postkassen etter lang tids venting er et øyeblikk fylt med nerver. Uansett om det er gode eller dårlige nyheter, er det lurt å vite hva som er neste skritt. Dette er jo ikke slutten på reisen, men starten på et helt nytt kapittel – enten som fersk norsk statsborger eller som en som må forberede en god klage.

Veien til å bli norsk har blitt tydeligere, men også mer strukturert de siste årene. En interessant observasjon er hvor mange som faktisk får ja på søknaden sin her i Norge sammenlignet med nabolandene våre. Mellom 2021 og 2024 ble det for eksempel innvilget hele 144 830 nye norske statsborgerskap.

Til sammenligning ga Danmark kun 21 242 statsborgerskap i samme periode. Det er nesten syv ganger færre! Du kan selv utforske tallene fra Stortinget for å se trendene.

Når du får et positivt svar

Gratulerer! Å få innvilget søknaden er en fantastisk følelse og en skikkelig bekreftelse på alt arbeidet du har lagt ned. Nå gjenstår bare noen få, men viktige, praktiske steg før du er helt i mål.

Det aller første du må gjøre, er å bestille ditt første norske pass. Dette ordner du ved å booke en time hos det lokale passkontoret, som vanligvis ligger på politistasjonen. Husk at du må ha med deg vedtaksbrevet fra UDI. Det er beviset ditt.

For å bestille pass, må du ha med:

Vedtaksbrevet fra UDI: Dette er det aller viktigste dokumentet.
Gyldig identifikasjon: Ta med det gamle passet ditt eller annen godkjent ID.
Betaling for passgebyret: Du betaler som regel med kort direkte på passkontoret.

Delta på statsborgerskapsseremonien

En annen fin mulighet du får, er å delta på statsborgerskapsseremonien. Dette er helt frivillig, men det er en høytidelig og minneverdig markering som arrangeres av Statsforvalteren i fylket ditt. Seremonien er en flott feiring av ditt nye statsborgerskap, der du avlegger et troskapsløfte til Norge sammen med andre nye borgere.

Dette er en super anledning til å feire denne viktige milepælen med familie og venner. Du får en invitasjon i posten, og det kan være lurt å melde seg på ganske raskt, for plassene fylles fort opp.

Troskapsløftet: “Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.”

Dette løftet, eller «en troskapsed» som det heter på mer formelt juridisk språk, er en symbolsk handling. Den markerer din nye tilknytning og det ansvaret du nå har som norsk borger.

Hva om du får avslag?

Et avslag kan føles som et skikkelig nederlag, men det er utrolig viktig å ikke miste motet. Det aller første du må gjøre, er å lese avslagsbrevet grundig. UDI er pliktig til å gi en god begrunnelse – altså en forklaring – på hvorfor søknaden din ikke ble innvilget.

Ofte skyldes avslag at man ikke oppfyller botidskravet, at det mangler dokumentasjon, eller at man ikke har bestått de obligatoriske prøvene. Finn ut nøyaktig hva som er årsaken i ditt tilfelle.

Deretter har du rett til å klage på vedtaket. Klagefristen er vanligvis tre uker fra du mottok brevet. Det er ekstremt viktig å overholde denne fristen, ellers mister du sjansen.

For å bygge en sterk klagesak, bør du:

Finne feilen: Pek helt konkret på hvorfor du mener UDIs vurdering er feil.
Skaffe nye bevis: Hvis avslaget skyldes manglende papirer, er det nå du må skaffe dem og legge dem ved klagen.
Argumentere saklig: Forklar på en klar og rolig måte hvorfor du mener du oppfyller kravene.

Å klage kan føles overveldende, men det gir deg en ny mulighet til å få saken din vurdert. Ofte er det små misforståelser eller mangler som lett kan rettes opp, og mange klager fører faktisk frem. Uansett utfall har du nå en klar plan for hva du skal gjøre.

Noen vanlige spørsmål om statsborgerskap

Veien til norsk pass kan føles lang, og det er helt naturlig å ha mange spørsmål underveis. Her har vi samlet svar på noen av de tingene folk oftest lurer på når de skal søke om norsk statsborgerskap. Målet er å gi deg noen raske avklaringer som forhåpentligvis sparer deg for både tid og unødvendig hodebry.

Å forstå de små nyansene i prosessen gir deg en stor fordel. Dette handler ikke bare om å fylle ut skjemaer, men om å kjenne til rettighetene og pliktene dine, slik at du er forberedt på det som måtte komme.

Hvor lang tid tar det egentlig hos UDI?

Dette er kanskje det spørsmålet absolutt alle stiller. Svaret er at saksbehandlingstiden varierer – og det ganske mye. Du kan alltid sjekke UDI sine nettsider for oppdaterte ventetider, men husk at dette kun er estimater.

Hvor lang tid akkurat din søknad tar, avhenger av flere ting, som hvor komplisert saken din er og hvor stor pågangen er hos UDI for tiden. Den desidert beste strategien for å unngå unødvendige forsinkelser er å levere en bunnsolid og komplett søknad fra første stund.

Må jeg gi fra meg det gamle statsborgerskapet mitt?

Nei, som hovedregel trenger du ikke det lenger. Norge endret loven 1. januar 2020 og tillater nå dobbelt statsborgerskap for de aller fleste. Dette var en stor og etterlengtet endring, som betyr at du kan beholde ditt opprinnelige pass samtidig som du blir norsk.

Det er likevel ditt eget ansvar å sjekke reglene i ditt opprinnelige hjemland. Ikke alle land godtar at borgerne deres har et annet statsborgerskap. En rask sjekk med landets ambassade eller konsulat er derfor en smart ting å gjøre.

Kan jeg reise utenlands mens søknaden behandles?

Ja, du kan fint reise på kortere ferier eller forretningsreiser. Det påvirker ikke søknaden din. Livet settes jo ikke på pause selv om du venter på et vedtak.

Det som er helt avgjørende, er at du fortsatt har din faste bopel i Norge. Botidskravet løper helt frem til den dagen UDI fatter en avgjørelse i saken din. Planlegger du et lengre utenlandsopphold, for eksempel over flere måneder, kan det potensielt bryte botidskravet og skape trøbbel for søknaden.

Blir barna mine automatisk norske når jeg blir det?

Dette er en vanlig misforståelse. Barn under 18 år blir ikke automatisk norske borgere, selv om en eller begge foreldrene får innvilget statsborgerskap. Du må sende inn en egen søknad for dem.

Heldigvis er prosessen og kravene for barn ofte mye enklere og raskere enn for voksne. Her er et par ting som er greit å vite:

Enklere krav: Barna slipper som regel unna de strengeste kravene til botid og språk.
Søk samtidig: Det er lurt å søke for barna dine samtidig som du sender inn din egen søknad.
Fremtidig rett: Selv om du ikke søker nå, har barnet vanligvis rett til å søke selv senere, men da kan andre regler gjelde.

Ved å være proaktiv og søke for barna dine, sikrer du at hele familien får en felles og trygg tilknytning til Norge.

Å mestre norsk er en avgjørende del av reisen mot statsborgerskap. Hos Norskportal.no finner du strukturerte nettkurs fra A1 til C1, utviklet for å gi deg språkkunnskapene og selvtilliten du trenger for å lykkes, ikke bare med statsborgerskapskravene, men også for å nå dine personlige mål, som å bestå norskprøven på B2-nivå. Finn det perfekte kurset for deg og ta et stort steg nærmere målet ditt.
Utforsk våre norskkurs på Norskportal.no