Hvordan er uttalen på norsk?

Vil du bli med på slike timer selv? Vil du se over 900 timer på video (nivå A1, A2, B1, B2 og C1)? Da kan du bli Cecilies norsk-medlem her!

Refleksjonsspørsmål

Har du en dialekt når du snakker norsk?
Ønsker du å imitere dialekten der hvor du tilfeldigvis bor i Norge?
Finnes det en standarddialekt i Norge?
Er «Oslo-dialekten» standard i Norge?
Er det noen dialekter som er «dårlige»?
Bør nordmenn snakke på en annen måte enn det de gjør?
 
 
De ni norske vokalene: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å
 
Ord med vokalen A: hav, han, tran, trapp
Vokalen a pleier ikke å være problematisk å uttale når den står alene – men den kan være vanskeligere når den inngår i diftongene ai og au.
 
Ord med vokalen I: smile, trille, vil, sint
Vokalen i pleier ikke å være problematisk å uttale når den står alene – men den kan være vanskeligere når den inngår i diftongene ei og ai.
 
Ord med vokalen Æ: vær, tær, klær, særlig, skjære
Vokalen æ kan være problematisk å si riktig. Noen uttaler en e-lyd eller en a-lyd istedenfor en æ-lyd.
 
Ord med vokalen Y: syk, myk, trygg, skyldig, tynn, synlig, yrke
Vokalen y kan være problematisk å si riktig. Noen uttaler en i-lyd istedenfor en y-lyd. Munnen må være rund når man skal uttale y. Tips: Hold en blyant fast med overleppa når du sier y.
 
Ord med vokalen Ø: ønske, brønn, prøve, øve, brød, løk
Vokalen ø er problematisk for mange å uttale riktig. Mange sier en o-lyd eller en å-lyd istedenfor ø.
 
Ord med vokalen Å: går, får, står, måtte, år, bestå
Vokalen å er problematisk å uttale for noen, mens mange klarer å få denne lyden til uten problemer. Noen sier en slags blanding av a, å og o når de uttaler denne lyden feil.
 
Ord med vokalen E:
Vokalen e er mer problematisk å si riktig enn det mange tror. Det skal vi se eksempler på her. Noen ganger skal e uttales som en «klassisk» e, mens den andre ganger skal uttales som en æ. Eksempel:se (e-lyd), her (æ-lyd).
 
E blir som regel e-lyd når den står på slutten av et ord (eller før en stum bokstav): se, be, tre, med, ved, gre, bre, re, te, såpe, åkle
 
E blir som regel e-lyd når den står foran en enkel konsonant (inni et ord): ser, ler, ber, mel, mer, ned
 
E blir en e-lyd når det kommer en enkel konsonant etter e (i starten av et ord): eder, eføy, el-bil, emu, enebarn, epidemi

Unntak fra denne regelen:
I noen ord kommer det en enkel konsonant etter e, men likevel uttales e-en som en æ-lyd: her, der
Ord som starter på er-, følger heller ikke alltid regelen. Vi sier av og til æ-lyd selv om det kommer en konsonant: erkjenne, erfaring

E blir e-lyd ved forkortelser: EKG, EDB

Ord med vokalen U: du, sur, lur, tur, knuse, lus, uvane, umulig, undulat
Vokalen u er vanskelig for mange å uttale riktig – både alene og i et ord. I tillegg er u en utfordrende vokal fordi den av og til uttales som en norsk o. Dette skjer i disse tilfellene:
 
U blir ofte uttalt som en o-lyd når u står før en -m:dum, slump, sump, brum
Regelen om o-lyd i kombinasjonen -um er ikke helt konsekvent, for i disse ordene forblir u-en en u-lyd: sum, slum, privilegium, album, aluminium, visum, volum

U blir noen ganger uttalt som en o-lyd og andre ganger som en u-lyd når det kommer en dobbel k etter u-en: pukkel, dukke, gå dukken, sukke, skrukke, plukke, smukk
I ordene bukk og klukke vil nok de fleste likevel si o-lyd.

U blir o-lyd når u står før -ng: tung, lunge, tunge, unge, runge
 
U blir også uttalt som en o-lyd når u står før -nk:lunken, dunk, munk, bunke, blunke, nedsunket, klunk
Men: Junk uttales «djønk» (fordi det kommer fra engelsk).
Funk uttales «fønk» – men funke (fra «fungere») uttales «funke».
 
Ord med vokalen O: to, sko, skole, mo, tro, lompe, fjord, lose
Vokalen o er vanskelig for mange å uttale riktig – både alene og i et ord. Noen sier en blanding av o og å istedenfor o. Noen sier en blanding av u og o istedenfor o.
 
I tillegg er o en utfordrende vokal fordi den uttales som en norsk å-lyd av og til. Som en hovedregel kan vi si at o blir uttalt som en å-lydnår det kommer to konsonanter etterpå. O blir uttalt som en o-lyd når det kommer en enkel konsonant etterpå.

O-en får en å-lyd før to konsonanter: rotte, kott, sopp, lokk, vott, kokk, rocke

O-en får en o-lyd før en enkel konsonant: rot, sope, Loke, koke, noe.
 
Vi sier likevel å-lyd i dette ordet: over
 
Vi kan bruke både o-lyd og å-lyd i prefikset om: om, omfatte, ommøblere, omgås, omfatte
 
 
Diftonger
 
Vi har sju diftonger på norsk. Det er: ei, ai, øy, au, eu, oi, oy. En diftong er en lyd som er trukket sammen av to bokstaver.
Ei: vei, lei, sei, grei
Ai: hai, mai, kai, Thailand, vaie
Øy: gøy, nøye, tøy, bøye, skøyer
Au: sau, maur, Australia, autoritær, autentisk, aula, audio, auksjon, hauk
Eu: Europa, euro, eukalyptus, eutanasi
Oi: oi da, boikott
Oy: soya, cowboy

NB: Au og eu uttales likt. Det samme gjelder oi og oy.


Lang og kort vokal
 

Lang vokal
Kort vokal
a
tak, sak, smak, svak, mat, fat, bak
takk, katt, hatt, ratt, latter, natt, bakke
e
lege, pen, ren, sen
legge, rette, mett, brett, gjerne
i
is, ris, pris, mine, fin
inne, ville, vinne, ikke
o
sol, Mona, tog, logo
tomme, rommet, lomme
u
dun, hus, mus
kunst, Unni, ugle, urt, mugge
y
syl, syk, myk, forsynt
tynn, fylle, synge, mynt
æ
fæl, klær, bær, sær
færre
ø
kø, øve, prøve, gjøre
øst, bøtte, røtter, født
å
nå, gå, rå, Åse
måtte, nådde, åtte
 
Unntak:
Ord som slutter på én m får likevel kort vokal: dum, rom, kam, dam, sum, som.
Tre modalverb i presens har kort vokal selv om vi bare har én konsonant: vil, skal, kan.
To modalverb i presens har lang vokal: bør, må (men her finnes det dialektale forskjeller).